I 2010 skapte Rhiannon Giddens og den afro-ameri­kanske stringband-trioen Carolina Chocolate Drops sensasjon på Notodden Blues Festival. Med banjo og fele tok de fram tradisjoner som de fleste forbinder med hvit hillbilly- og bluegrassmusikk fra Appalachia-fjellene i Sørstatene. 
Giddens ble raskt en favoritt i amerikanske rootsmiljøer for sine dypdykk i folkemusikk både i og utenfor USA og hvordan den resonnerer med den moderne verden. Hennes antirasistiske musikalske aktivisme har vært forent med upåklagelig musikalsk kvalitet. 
You’re the One er det første soloalbumet siden det kritikerroste Freedom Highway i 2017, men hun har gitt ut flere profilerende samarbeidsprosjekter i mellomtiden. Denne ­gangen har hun gitt ut mer tilgjengelig klassisk soul-folk-country-album med singer-songwriter-tilsnitt. For første gang bare med egne låter, og hip-hop-soul-produsenten Jack Splash (Valerie June, Alicia Keys) har gitt en kledelig markeds­tilpasning. Som en av de største amerikanske kvinnelige vokalistene i dag for­tjener hun å nå bredere ut.
Første spor, «Too Little, Too Late, Too Bad”, er en åpenbar Aretha Franklin­-tributt med tekst som høres ut som en oppfølger til «Respect». Tittelsporet «You’re the One» er en romantisk erklæring med banjo og countryfeeling og kollega Leyla McCalla på cello. Balladen «Yet To Be» er i mine ører albumets hovedspor med Jason Isbell som duettpartner. En moderne utgave av Tony Joe Whites «Willie and Laura Mae Jones». 
Ja, det er bekjennende tidlig 70-tall over dette ­al­bumet. Countrysoul-­sangen «Wrong Kind of Right” kunne vært gjort av Candi Staton, mens «Another Waste of Time” har både Buffy Saint-Marie og Nina Simone-opprør i seg.
Albumets mest umiddel­bart fengende spor er «Louisiana Man», som har cajuntrekkspill og både fele og banjo fra Giddens. En klar hitsingel. «If you Don’t Know How Sweet It Is” er Dolly Parton girl-power mens “Hen In the Foxhouse” løfter Bessie Smith og Alberta Hunters classic blues inn i et moderne lydbilde. Det hele avrundes med at Giddens er tilbake i string band-stilen til Carolina Chocolate Drops og andre erfarne fjellfolks festmusikk med «Way over Yonder». Denne livsglade sangen følges av den symfoniske Appalachia-instrumentalen «Cider House» som kunne vært et Area Code 615-album verdig