Bluesnews

Gøteborg Bluesfestival var i år noe nedtonet med tre band pr kveld. Stefan Dafgård & Tommy Trumma ser vi ofte på festivalen i Åmål og festivaler sør i landet. De er avslappet og varierer musikken innenfor duoformatet godt. Stefans egen bluesballade "I´m your man" med tremologitar var en av mange fine låter. 

Over: Stefan Dafgård. Under: Britiske Cinelli Brothers. (Foto: Erik Lindahl).

Cinelli Brothers klatret opp på pallen i European Blues Challenge 2023, og de fire unge mennene vant publikums hjerter med sin tradisjonelle blues. De fremførte bare egne låter fra sine fire CD-utgivelser. Den seine bluesen «Children of the blues» var kveldens høydepunkt for meg. «Choo my gum» har en dum tittel, men svingte godt. 
Bonita & The Blues Shacks regnes av mange som Europas bluesband nr. 1. Det er selvsagt ingenting å utsette på ferdighetene, men for meg føles de litt anonyme. Siden Bonita ble med som frontsanger, ser det ut til at bandet har lagt seg på et mer old school rhythm & blues-repertoar. Bonita er en "crowdpleaser" med stor tilstedeværelse.

Lørdagen så mer spennende ut. Thilini Guldbrand & Fredrik Askerdal (hhv. vokal og gitar) gjenskapte flere bluesklassikere til svensk melankoli. En gammel negro spiritual ble "Hvor skal jeg bo?" med "dirty" gitarakkompagnement av Fredrik (gitarstrenger av ståltråd?). Fantastisk! Like fengslende var en korall fra Malung. Canadian Club hyllet Totta Näslund. "Et sted tror jeg Totta ser ned på oss og er fornøyd," sa sangeren Tom Johansson. Litt senere: «Nå tar Nikke av magebeltet (sa han, Tom, virkelig det?), nå er det av!». Straight blues med Wilbert Harrison-vibber, med sporadiske avbrudd som «Nobody knows you when you're down and out», mykt og fint. Ekstranummeret var «The blues is here to stay» – ikke sant! Thomas Einarsson, vok/git/msp og Gunnar Pettersson på trommer. Nikke Ström er allerede nevnt, og bakerst sto coole Bengan Blomgren og fyrte av gitarsoloer deluxe.

Det går altfor mange år mellom hver gang jeg ser Vidar Busk til å vite hvor han er musikalsk. Til denne festivalen hadde han tatt med True Believers, bandet han spilte med rundt århundreskiftet: Johnny Augland, Arne Fjeld Rasmusen, Rune Endal og Alexander Pettersen. Vidar gikk hardt ut i et par låter, men resten av konserten ble mest viet til god, gammel blues med mye munnspill og keyboard i harmoni med Vidars gitar. En fin opptreden av våre norske venner avsluttet årets festival.

Vidar Busk & His True Believers: Fra v. Alexander Pettersen, Vidar Busk og Rune Endal.  (Foto: Erik Lindahl).

For å runde Gøteborg anbefales det å besøke Ölhallen 7:an ved Kungstorget. Den ble innviet 31. august 1900 og atmosfæren er tett. Med litt flaks finner du den pensjonerte sportsjournalisten Cege Berglund som har dekket 16 OL, er en Frank Zappa-freak og dermed har sett fiolinisten Papa John Creach spille i New York.