High Texas Rider
High Texas Rider
On the Honky Tonk Highway with Augie Meyers & the Texas Re-Cord Co.
Bear Family
Et eventyrlig dypdykk
Det er bare å bøye seg i støvet for Bear Family, foreliggende ferske CD-album er et eventyrlig dypdykk i katalogen til det bittelille plateselskapet Texas Re-Cord Company (TRC) som under 70-tallets countryrockbølge skilte seg ut fra mengden av det som kom ut på de store selskapene. I perioden 1975 – 80 drev ekteparet Augie Meyers og Carol Meyers TRC fra sitt hjem i Bulverde utenfor San Antonio, Texas. Etter begivenhetsrike år i flower power-California sammen med barndomsvennen Doug Sahm i Sir Douglas Quintet, hadde piano- og orgeltrollmannen, gitaristen, trekkspilleren og sangeren Augie flyttet tilbake San Antonio og dannet sitt Western Head Band i 1971. De spilte en helt egen blanding av swing country, blues, polka, norteno, mariachi, syrerock og jazz.
Etter to Western Head Band-LPer på henholdsvis Polydor og Paramount, fant Augie ut at han ville være bedre tjent med å komme ut på sitt eget selskap, dessuten kunne han utgi en god del annen Texasmusikk. På de fem årene ble det 7 album og 30 singler og lite av dette har vært reutgitt før nå. Utvalget på 26 spor som består av 17 sjeldne 45-singler og 9 albumspor, er kuratert av den britiske musikkhistorikeren Martin Hawkins. Her er komplette sessiondata for hvert eneste spor, og han setter Texas Re-Cord både inn i konteksten av 70-tallets countryrock og den multikulturelle musikkscenen i San Antonio. Den 38 siders bookleten sier det meste som trengs å vite om Augie Meyers både før og etter Sir Douglas Quintet, inkludert Bob Dylan-sitatet om Augie Meyers for “the master of syncopation and timing … and that is something that cannot be taught.”
Mye av musikken peker framover mot repertoaret i suksessbandet Texas Tornados som besto av Meyers, Doug Sahm, Freddy Fender og Flaco Jimenez. «Down In Mexico» og «Deep In the Heart of Texas» ble spilt inn av Augie Meyers & the Western Head Band på Texas Re-Cord og de er på denne antologien. I samme forrykende polkatempo og med Domingo Saldivar på conjunto-trekkspill synger Augie Meyers honky tonk-klassikeren “Just Because” og Saldivars egen «Why Don’t We Make Like We Used To Do”. Brorparten av musikken på TRC ble spilt inn i Zaz Studio i San Antonio, der bøttevis av singler og album for det meksikanske markedet ble spilt inn av Augie Meyers’ gode venn Joey Lopez. Her ble også den første singelen til den kommende punkstjernen Joe King Carrasco produsert av Augie Meyers i 1976. Han hadde for anledningen kapret Doug Sahms legendariske San Antonio-musikere med fem mann i blåserrekka anført av Rocky Morales, keyboardisten Arturo Sauce Gonzales og Austins konge av psykedelisk gitar, Ike Ritter. Det ble en vill session med eklektisk tex mex-rock and roll under det kollektive navnet El Molino, som betyr «mølla». A-siden på singelen var det kontrollerte kaoset «Mezcal Road», B-siden var swamp pop-sangen «Tell Me» i pur Doug Sahm-stil. Den kom både ut på Joey Records og på Texas Re-Cord. Carrasco utga hele LP-sesjonen på sitt eget merke Lisa, mens Big Beat ga den ut i England i 1979 under Joe King Carrascos turné.
Carol Meyer synger tre spor med Western Head Band i en sval, laid-back countryjazz-stil i «Meet Me in Seguin» i virkningsfull kontrast til «Wild Man» Ray Liberto (svogeren til Johnny Cash) og Doug Sahms Austin-innspilte Little Richard-inspirerte «Henrietta». Den vil mange kjenne som et studiospor på Sir Douglas Quintets liveplate Live Love, som var fra gjenforeningskonserten i 1977 og utgitt av Texas Re-Cord. Den andre store live-LPen på Texas Re-Cord var med Western Head Band og Finally In Lights fra 1975. De ble begge etter hvert utgitt av Sonet i Europa. Bear Family-antologiens tittelspor «High Texas Rider» er tatt fra Finally In Lights, som kom ut i 1975 som første TRC-singel. To saksofonister og to trompeter sørger for mariachi med soul blandet opp med New Orleans R&B. Texas’ best bevarte bluesgitarhemmelighet, avdøde Chris Holzhaus, og steelgitaristen Jimmy Fuller, hjalp Augie med dette psykedeliske jazz-blues-mesterverket som ble en regional hitsingel. Og jeg kan ikke få nok av Brother Al Stricklins elegante «Faded Love» på solopiano, Denny Ezbas smeltende «Domingo» i Roy Orbison-stil og Buckboard Boogie Boys’ «Dim Lights, Thick Smoke».
For en katalog.