Bluesnews

Billy Gibbons har et liv etter ZZ Top med tre soloalbum med sitt BFG’s-band siden 2015. Særlig den første av de tre, Perfectamundo (2015) går litt nye veier og inn i kubanske og afrokaribiske rytmer. The Big Blues (2018) er nedstrippa juke jointblues med power-riff i slekt med de tidligste ZZ Top-platene. Hardware (2021) er den nyeste og fråtser uhemmet og forfriskende i  rock’n’roll-klisjeer og filmatisk Texas-mytologi. 

Turnéutgaven av BFG’s er en powertrio uten bassist Joe Hardy. Andregitaristen Austin Hanks spiller seksstrengs bassgitar og gir en egen dynamikk sammen med Gibbons og trommeslager Matt Sorum. Lyden var upåklagelig og Gibbons småprating og vitsing med band og publikum var akkurat passe porsjonert slik at alle kunne bli med på et repertoar som strakte seg mer enn femti år tilbake i tid. 
Trioformatet hans bygger på den løsslupne og ville elektriske gitarmusikken som Frankie Lee Sims i Dallas og Lightnin’ Hopkins gjorde med knapt mer komp enn en trommis på begynnelsen av 50-tallet. Men Billy Gibbons trenger ikke planke originallåter, han gjør ære på dem ved å forvandle dem. 

Sentrum var stappfullt av godt voksne fans som kanskje ikke hadde kommet for å høre låter fra de nye soloplatene, men ZZ Top-klassikere. Men publikum fikk begge deler. De åpnet med «Got Me Under Pressure» fra synth- og trommemaskinalbumet Eliminator, som brøyt lydmuren og erobret MTV i 1983. «More More More» fra ferske Hardware tok oss tilbake til nåtiden, for så å etablere hotline til Hambone Willie Newborn og Muddy Waters i blueshimmelen, og «Rollin’ & Tumblin’», som er et bærende spor på The Big Blues-albumet.
Med «Beer Drinkers & Hell Raisers» er kontakten med fansen etablert før Gibbons hilser med hatten til Texas/Louisiana-gudene som han har spilt inn på Perfectamundo: Roy Heads «Treat Her Right» og Slim Harpos «Got Love If You Want It». Swamp blues og salsa i skjønn forening. Før han lover at de skal ta en blues som går langt tilbake. Akkordene og tempoet høres ut som en slow elektrisk blues fra 50-tallet, men det er ZZ Top-klassikeren «Blue Jean Blues» – til ovasjoner fra salen – før han igjen går inn i det nye repertoaret i tre låter. Deretter kom æresrunden med «Francine» fra Rio Grande Mud 1972, The Nightcaps’ drikkevise «Thunderbird» fra Fandango, «Sharp Dressed Man», «Tube Snake Boogie», «La Grange» og John Lee Hookers «Boogie Chillun’», som er appropriert som nasjonalsang for Texas.
Billy Gibbons (74) har mange år igjen på scenen. En stor artist.

----------

Konsert Sentrum scene
Torsdag 15. juni 2023
Fullt hus
Terningkast 5​