Ruth Lee Jones ble født i 1924 i Tuscalooas, Alabama, men flyttet til Chicago som barn. Der vokste hun opp med gospel i kirken, og fikk etter hvert da hun var i tenårene oppgaven med å dirigere koret. Sent på trettitallet vant hun en talentkonkurranse, og kommer vi til 1941 finner vi Ruth på Chicagoklubbene der hun synger med Fats Waller. En kveld blir hun med en venn for å se Billie Holliday der eieren av klubben blir så imponert over stemmen hennes at hun får jobb. Ruth, som hun fremdeles heter - synger oppe, mens Holliday gjør sine ting i første etasje. Her snakker vi ”double-bill”. Det er også eier Joe Sherman som foreslår navne­endringen til Dinah Washington. En tid senere blir hun hyret i bandet til Lionel Hampton, og det er etter dette karrieren hennes som plateartist også tar av. Mellom 1948 og 1955 noterer hun seg for 27 topp 10-plasseringer på R&B-listene. Alt dette er med her, og gir deg en juvel av en plate - fra en tid lenge før R&B-begrepet ble dradd ned i søla slik vi har sett de siste tjue årene eller så. Washington bringer en praktfull stemme med seg når hun angriper en låt, fyldig, godt modulert og fullt i stand til å takle hva det skulle være. Det måtte også en sanger som henne til for å se R&B-potensialet i Hank Williams’ ”Cold, Cold Heart”. Den er med her den også, i en utgave jeg tviler sterkt på om Williams noen gang så for seg. Hun var heller ikke fremmed for å håndtere tekster ganske sikkert betraktet som å være en tanke på kanten blant hennes samtidige. Det var vanskelig å hisse seg opp imidlertid, der tekster som ”Long John Blues” og ”Resolution Blues” ble taklet med lytefri eleganse, selvsikkerhet og sensualitet. Det beviser igjen at kombinasjonen strålende stemme og et glimt i øyet kan bringe deg langt. Samtidig med R&B-karrieren gjorde Dinah Washington også en rekke innspillinger med samtidige jazzstorheter som Cannonball Adderley og Ben Webster. Mot slutten av femtitallet fikk hun også de første plasseringene sine på poplistene, backet av folk som Joe Zawinul og Kenny Burrell, de er også tatt med her. 14. desember 1963 våknet Dinahs syvende ektemann, fotballspilleren Dick Lane, og fant henne livløs i sengen. Dødsårsaken ble senere fastslått å være en rundhåndet dose beroligende midler. Ruth Lee Jones/Dinah Washington var 39 år gammel. Dette monumentale testamentet over en av de store stemmene i R&B er en god måte å minnes henne på. Her får du alle hitinnspillingene hennes, låter som var eller er blitt standardlåter i repertoaret for enhver kvinnelig vokalist med respekt for seg selv. Det er nesten så du burde finne frem smokingen for å bidra til stemningen.