Nashville-fødte Sidney Lyndella Ward alias Sunny War vokste opp med en alenemor som tok henne med på blueskonserter. Hun har spilt gitar siden hun var tretten og gått i lære som gatesanger i Los Angeles og levd et hardt liv som hun har kommet helskinnet igjennom. Hun er inspirert av fingerspillet til Elizabeth Cotten, og kan kline til når hun spiller elektrisk. Tekst­ene hennes har mange lag og er av det hudløse slaget. Her handler det om alt fra nattsvarte samlivsbrudd til marerittdrømmer om økokatastrofen og menneskehetens undergang i sangen «Earth». ­Anarchist Gospel låter uansett befriende. Dette er motstrømsmusikk. Nina Simone skal være et av forbildene til Sunny War.
På sitt sjuende album har Sunny War fått americana-­selskapet New West som utgiver og ­Alabama Shakes-produsenten Andrija Tokic bak spakene i sitt vid­gjetne analoge studio Bomb Shelter i Nashville. Blant mange meriterte musikere kan nevnes banjoisten David Rawlings, kjent fra samarbeidet med Gillian Welch, canadiske Allison Russell, kritikerrost for albumet Outside Child, Jim James fra My Morning Jacket og Willie Nelsons 31-årige sønn Micah på tolvstrenger.
Men Sunny War blir aldri overkjørt av gjeste­artistene. Den myndige sangstemmen er som en punkutgave av Valerie June, som også ­beveger seg i ­indielandskapet mellom folk, blues og countrysoul, med The Black Keys som felles referansepunkt, altså spor nummer 2, «No Reason» og refrenget «You’re an angel/you’re a demon/Ain’t got no rhyme/ Ain’t got no reason». 
Her er fjorten låter, to cover­versjoner, godt og vel 49 minutter. 
Gjerne en ny Nina Simone for meg.