Låta som gir denne plata navn har hatt en mytologisk status blant Doors-fans i mange tiår. Den har sin opprinnelse i en kassettkopi som lydmannen på «American Prayer» sendte til Ray Manzarek på sent syttitall. Sønnen til Manzarek fikk fatt i kassettspilleren til pappa – og fireåringen begynte å leke med knappene – med det eneste kjente opptaket av Paris Blues stående i spilleren. Resultatet er at det du får på denne utgivelsen som er en rekonstruksjon satt sammen av de delene valpen ikke klarte å ødelegge. Ellers er tingene du får her hentet fra flere forskjellige steder. 
Bandet gjør en gnistrende versjon av Robert Johnsons «Me And The Devil Blues», du får to outtakes fra innspillingen av Soft Parade der Willie Dixons «(You Need Meat) Don’t Go No Further» peker seg ut. Side to på denne LPen er i sin helhet viet et konsertopptak fra Vancouver i 1970 der de gjør «Little Red Rooster», «Rock Me Baby» og «Who Do You Love?». Her kommer Albert King på scenen og setter sitt helt spesielle preg på det hele. 
Sett under ett blir dette et fascinerende tids­dokument som på mange måter peker på hva dette kunne ha blitt hvis ikke rock’n’roll-livet hadde tatt igjen Morrison. Hele bandet har åpenbar og stor respekt for stoffet de tar for seg. – Enten det er The Doors eller blues du er mest opptatt av, så begynner tiden å bli overmoden for å hente frem platespilleren igjen.