Det finnes fremdeles de som tror platekarrieren til Dr. John startet med ”Gris Gris” i 1968, og derfor er samlinger som dette verdifulle for å kaste lys over en fase av produksjonen hans der det er mulig å følge utviklingen hans frem mot en plate som på mange måter skulle bidra til å forandre musikkhistorien, oppfatningen av musikken sørfra og sementere posisjonen til den gode doktoren. Det du får her er tretti låter fra perioden 1958 til 1962. Allerede i 1958 hadde atten år gamle Mac Rebenack et rykte lokalt i New Orleans, der han hadde markert seg i lokale band og som en låtskriver verdt å merke seg. Her opptrer han såvel under eget navn som under en drøss psevdonymer, og enkelte prosjekter han skrev for. Dette er fra perioden der Rebenacks hovedinstrument var gitaren. Det holdt til en kveld i 1963. På en konsert i Jackson, Mississippi ble han skutt i hånda da han gikk mellom da medlemmer av publikum skulle ta keyboardmannen i bandet, Ronnie Barron. Etter en periode der han forsøkte å spille bass oppdaget han pianoet, og resten er historie. Det er fasinerende å følge Rebenack der han leker med datidens fremherskende musikalske retninger, og dytter inn lokale impulser og tradisjoner. Resultatet er et vanvittig groove ut av det som formelt sett burde klassifiseres som listepop - og jeg tør vedde på at dette blir første gang du hører kazoo brukt i en romantisk ballade. Dette er barndommen og puberteten til et ubestridt musikalsk geni. Noen av dere vil ha en del av dette stoffet fra andre samlinger som er sluppet. For alle dere andre er dette et musikalsk festpensum.