David Henriksson på elektrisk gitar, i skiktet mellom Joe Satriani og Sonny Landreth. Mellom det flinke/hardtspillende fra Los Angeles og det ytterst melodiøse/fintfølende, men greasy gitarspillet fra Louisiana. Instrumental gitarmusikk der musikk med røtter i jazz, blues, country og artistisk rock spiller seg ut i en kjele som virkelig er interessant fra start til slutt og derfor fortjener tittelen albumet har fått, «Progressive Roots». 
På andre låter kan det helle litt i retning blues/jazz-instrumentalhelter som Danny Gatton fra Texas, ofte kalt «The worlds greatest unknown guitarist». Kanskje er denne svenske gitaristen litt av samme støpning, så pass på! Det finnes noen av dem som altfor sjelden slipper til og frem. Instrumental musikk er undervurdert, under-ratet og har defintivt fortjent mer kred og interesse enn det som vises sjangeren i dag. 
Dette er debutalbumet fra David Henriksson og hans Daze Delight. Han bodde i Nashville mellom 2017 og 2020 og fikk turnere over det meste av USA og spille med mange toppartister, som blant annet toppet country­listene på Billboard. Der fikk han stå på scener som Grand Ole Opry House og Ryman Auditorium. 
Dette er en interessant og særdeles velspilt plateinn­spilling med god lyd. Gitarspillet er i førersetet, men hele bandet med orgel/piano broderer ut samspillet på en glimrende måte. En progressiv og spennende miks av i hovedsak blues og rockgitar, men det herjer elementer fra country og jazz i korridorene på et album der man til stadig­het oppdager nye passasjer­ og detaljer og groover. 
For vet du hva: Du trenger ikke vokal for å bli blendet av god musikk!