Her er masse passion som tyder på levd liv og erfaring, fete blåsere, glimrende flytende gitarspill der fans av både Reiersrud og Terje Rypdal kan kjenne seg hjemme, og et stort lydbilde av teateralsk bluesrock der de saftige blåser-arrangementene og gitarriffene sitter på rekke og rad. Debuten til Anita Nordheim & co vil tiltrekke seg både gamle og nye blues- og bluesrock-fans, samt de som liker en twist av jazz og elementer av funk i klassisk, fet 70-talls bluesrock. 
Det som først og fremst er utfordringen for et band som åpenbart har kvaliteter for å komme både opp og frem i blues-Norge og verden omkring oss, er om kvaliteten på låtskrivingen rekker helt inn. «Despite» er en god start for bandet, og gjør så man blir nysgjerrig på å få høre mer. Kvaliteten på låtene er ikke hva jeg vil kalle outstanding, men nerven holder tak i deg. Her er noe på gang!
Det er noen usedvanlig saftige blåserarrangement på plata, som på låta «Curious», og Anita Nordheim har en stemme med masse kraft og uredd lidenskap, nesten litt som en frisk og lidenskapelig Samantha Fish. Saksofonist og sanger og frontfigur Anita Nordheim fra Høyanger har selv skrevet alle låtene sammen med den eminente gitaristen Tore Kvalvik på sin Fender Stratocaster. De blander sammen fet blues og bluesrock med elementer av jazz og funk til en smeltedigel av kraftfull musikk som tør garanteres som en fin konsertopplevelse om de tar dette store soundet ut på scenen live. Bandet er på veien for å promotere albumet i disse dager. 
«The house» og «Curious» er de mest umiddelbare låtene her, som forteller at dette bandet har betydelig potensiale, og jeg likte mystikken og gitarspillet i «Burn me out» og trøkket på «Strong connection». Med Peter Sæverud på bass, Michael Chauvet Jørgensen på trommer, og blåserrekka med Anita og Håvar Skaugen (begge sax) og Hans Marius Andersen (trompet), i tillegg til meget bra gitarspill av Tore Kvalvik, er det grunn til å ha forventninger. Kjøp plata, det fortjener dette bandet!