Jonas Fjeld Band er historie. Likevel er det mye ved dette albumet som vekker noen av minnene fra det stolte rootsrock-bandets historie i Norge og over dammen i USA. Mest av alt fordi tekstene er på amerikansk (engelsk) med ett enkelt unntak. De fleste tekstene er skrevet for Jonas Fjeld av Hugh Moffatt, der Ole Paus har hatt en sentral posisjon som tekstformidler i hans retning siden suksessen «Svært Nok For Meg» og «Engler i sneen» siden 1990.
Hugh Moffatt er ingen sinke i country og singer/songwriter­-verdenen. Siden 70-tallet har den Nashville-bosatte låtskriveren og artisten skrevet låter for Kris Kristofferson, Ronnie Milsap, sin egen søster Katy Moffatt og Johnny Cash, for å nevne noen. Hans longtime partner Jim Sherraden, som leverte de engelske tekstene i bøtter i Jonas Fjeld Band-tiden, er også bosatt i Nashville og dukker opp på dette albumet med to tekster. Faget singer/songwriter kommer virkelig til heder og verdighet på dette albumet på en måte som binder sammen mye av Jonas Fjelds karriere: Både hans Danko, Fjeld, Andersen-plater, hans tid med countryrock-bandet Jonas Fjeld Band, hans tid som bluegrass og akustisk country singer/songwriter sammen med Chatham County Line, og hans sans for melankolske ballader med akustiske gitarer og/eller piano. Du finner alt her på et album, som er noe av det mest rotekte og fineste på lenge.
Både «Savannah» og «Stubborn flowers» har mye av den fantastiske følelsen av country-­americana som han lagde sammen med legendene Eric Andersen og Rick Danko (fra The Band) tidlig på 90-tallet. Det er ikke Eric og Rick som synger andre og tredje-stemmene her, men Rebekka Nilsson, hans egen trommis Hans Cato Kristiansen og en haug andre sangere, som svoger Ben Basgård, Julie Dahle Aagård, Stina Kjelstad, Ole Jørn Myklebust, Andreas Barsnes Onarheim og legenden Katy Moffatt som gjør en glimrende jobb i deres fravær på mange av låtene her. 
De nevnte låtene er blant de ypperste Jonas Fjeld har signert de siste 20 årene, så når han nå suser inn i 70-sonen (han fylte nettopp 70 år) har han ved å vende tilbake til amerikanske tekster laget et album som garantert også har et stort publikum over i USA i lys av den unike suksessen han opplevde sammen med Judy Collins med bluegrass-albumet «Winter Stories» (nr 1 på Bluegrass-listene i USA) for bare to år siden.
Chatham County Line, bluegrass og country singer/songwriter-bandet fra Raleigh i North Carolina som har vært ved Fjelds høyre side siden de utrolige konsertene i Drammens Teater romjulen 2005, er også med på dette albumet, om enn i mindre grad. Dave Wilson har skrevet teksten til nydelige «Savannah», John Teer spiller fele på «Dust in my wallet» som kommer opp som et rootsy The Band i sine velmaktsdager, og Greg Readling kommer inn med sin pedal steel på tre låter. 
Det er mye fint her. «Little bird» er en nydelig duett med Rebekka Nilsson. En utrolig fin låt med elementer av både ­country, blues og jazz. «Vi veit aldri» som er den eneste med norsk tekst (av Arne Svingen) ligger i «Den svarte elva»-leiet og har akustiske gitarer, fele, mandolin og sikkert også banjo i ekte Chatham County Line lydoppsett rundt en mikrofon. Mer ekte får du ikke rootsmusikk.
«A place for warm» er en av flere nedpå-ballader på albumet, og minner mye om måten Eric Andersen gjorde sine låter tidlig på 70-tallet etter å ha kommet ut av Bob Dylan-skolen på 60-tallet og satset på personlighet. Og «Love strikes» henter deg tilbake til storbyens USA med neonlys og en lett Chicago-temperert blåserrekke i sving, som nok kan minne mange om de røffere sidene ved Jonas Fjeld Band mellom 1978 og 1984. Enda røffere går Jonas Fjeld til verks på «I can dance» der blåsere, et bredt kor og orgelet blåser deg inn på en blues/ soul bule i sørstatene på 70-tallet. Mer amerikansk blir du ikke som hvit nordmann.
Den piano-dryppende blå balladen «Distant drums», med anstrøk av jazz-temperert trompet og med Fjelds smygende og varme stemme oser av levd liv og musikk som aldri går ut på dato. Er ikke dette en favoritt i julen og desember-tiden, vet ikke jeg. Det samme kan sies om balladen «Simple love».
Men sett over kaffen og sett på låta «Stubborn flowers» først av alle, så du kommer i den rette stemningen. En blå pianobasert ballade det også, der både Rick Danko og Eric Andersens kamerat-stemning henger i veggene. Jonas Fjeld synger faktisk bedre enn noen gang her, og blues/jazz-atmosfæren er fantastisk med en nydelig tekst til, spør du meg. Mon tro om «Stubborn flowers» ikke handler om hoved­personen selv? Jeg kjenner den hvertfall berøre meg langt inn i sjelen slik musikk av og til gjør.
Er man på oppløpssiden eller i ferd med å vinne løpet når man runder de 70? Spurte du Johnny Cash i de dager så ville han nok si det siste. Hans Americana Recordings beviste nettopp det, og nå gjør Jonas Fjeld det samme. Med et album breddfullt av sjelfulle ballader, et par røffere rocka låter, noe blues, noe jazz, mye levd liv i et country singer/songwriter-format det ikke finnes noen andre i Norge som gjør som Jonas Fjeld. 
Nå kan vinteren trygt komme i havn. Følgesvennen er her på CD og i digitalt format, og om litt på nyåret også på vinyl.