Reed er vel mest kjent for sine energiske soullåter, men før han dro på pilgrimsferd og slo seg ned i Clarksdale, skal han han ha hatt et nært forhold til George Jones og Merle Haggard i platesamlingen til sin far. I Clarksdale utforsket han alle sider av den lokale musikken og ble spesielt hekta på r&b og soul. Han har i nærmere tjue år utforsket dette på sine album og har imponert med sine energifylte konsertopptredener. Han er ikke den første som har sett soulpotensialet i countrymusikken. Ray Charles sitt album Modern Sounds In Country and Western Music i 1962 slo ettertykkelig fast det. Dette slo også an hos publikum, da det ble hans første nummer 1 plassering på Billboard. Det er ikke sikkert Reeds tolkninger når like langt, men det hadde vært fullt fortjent. 
I motsetning til Charles har han valgt å tolke en artist, Merle Haggard. Soulmusikk – som blues, er ofte best når det handler om levd liv. Merle Haggard hadde absolutt noen utfordringer tidlig i livet. Faren hans døde da han var 9 år og han ble satt bort til slektninger. Da han var 10 år rømte han, og da han var 12 skal han ha lært seg å spille gitar. Han var tidlig inspirert av Bob Wills og Hank Williams, men ble etterhvert hekta på Lefty Frizzel og spilte mye av hans låter. Han hadde sin første spillejobb i 1951 som 14 åring, men kom stadig i konflikt med loven i disse årene. Noe som førte til lengre og kortere opphold i forbedringsanstalter og ungdomsfengsel. Da han var 19 ble han dømt for biltyveri og væpnet ran. Han sonet i San Quentin da Johnny Cash spilte der, noe som inspirerte ham til å bli med i fengselsbandet. Han ble prøveløslatt i 1960 og holdt seg på riktig side av loven etter det. Musikkarrieren skjøt etter hvert fart og han hadde mange suksesser, Han skal ha toppet listene 38 ganger og Rolling Stone har kåret ham til «den største countrymusikeren gjennom alle tider». 
Eli Paperboy Reed går til oppgaven med å gjøre country­låtene til soul uten å gjøre vesentlige endringer i låtene. Det som skiller seg ut er Reeds energiske vokal, blåsere, men ingen steelgitar. Selv i de mest «country» låtene som Today I Started Loving You Again og Somewhere Between låter det som suverene soulballader. Mama Tried sitter som et skudd og løfter stemningen mot taket med en solid blåserrekke. I’m Bringing Home Good News kunne vært gjort av James Brown, If We Make It Through December kan fungere som en alternativ julelåt. Silver Wings får et lett karibisk preg, mens I’m A Lonesome Fugitive låter som selvopplevd fra Haggard. Working Man Blues lener seg selvfølgelig litt over mot blues og bør nevnes for åpningslinjen «it’s a big job just getting by with 9 kids and a wife». Det er egent­lig ingen låter her du føler for å skippe over. Arrangementene med blåsere, keyboards, koring og Reeds vokal gjør dette til en soul-opplevelse, selv om røttene er i country.