Fra Cleveland i Ohio er denne amerikanske blues, jazz, funk, soul og gospel-sangeren. Hun feirer sitt 80-års jubileum fra sin nåværende residens i Tyskland med å samle sammen alle sine innspillinger fra 80-tallet til i dag. Hun hadde en for oss spennende periode da hun bodde i Oslo tidlig på 80-tallet. Hun ble igjen etter at disco-bandet hennes var innom Oslo på tur fra USA. Her gjorde hun sitt soul/gospel/r&b/blues-debutalbum, «Rockin’ The Blues» med en ung Knut Reiersrud og mange flere av de fremste musikerne våre i ryggen.
Og tenk deg, denne dama reiste blant annet til krigen i Vietnam på 60-tallet for å underholde de amerikanske soldatene! Hun har stått på scenen med størrelser som Frank Sinatra, Nat Adderley, Sammy Davis Jr, Lionel Hampton,. Hun kom til Norge der hun begynte å skrive låter i 1981 og fikk platekontrakt med CBS. Rett etter at debutalbumet var ute i 1982 fikk hun være oppvarmings­artist for Joan Armatrading i Drammenshallen. Året etter varmet hun også opp for Jose Feliciano. Litt senere på 80-tallet, etter å ha forlatt Norge, hadde hun en stopp i Danmark der hun også gjorde innspillinger.
Da hun var i Norge skrev hun også sine egne musicals, en av dem sammen med Karin Krog og den engelske jazz-saksofonisten Jon Surman, «Streets of Harlem» i 1982 og «Girl Talk» året etter. På hennes nevnte debutalbum var Knut Reiersrud på gitar, jazzgitar-legenden Nipe Nyren, bass-legenden Sveinung Hovensjø, Jens Vendelboe på trombone, Odd Riisnes (bror til Knut) på saksofon med flere. Et allstar team av norske musikere kalt Tor Welo Band av Jan, ettersom han bak tangentene var bandleder. Han er også kjent fra Vazelina Bilopphøggers, og skrev de fleste låtene sammen med Jan. Jens Vendelboe bidro også som låtskriver på debuten, og Nipe Nyren var med på å skrive en låt. Fem av ­låtene fra dette albumet er her med på 80-årsfeiringen. Det beste på denne CD-feiringen synes jeg, og som trekker svake bindeledd til norsk blues og band som Four Roosters.  
Det andre albumet som ble spilt inn i Norge, «Soularium», hadde Helge Iberg som bandleder. Her spiller faktisk basslegenden Sveinung Hovensjø gitarer, mens Ole Marius Melhus tar seg av bassen. Jazz-trommeslager Finn Sletten er med, Hege Schøyen korer sammen med Håkon Iversen og Kari Gjærum, og den store blåserrekka med Sigurd Køhn (sax), Torbjørn Sunde (trombone) og Jens Petter Antonsen (trompet) løfter dette funk/soul- og r&b-albumet litt vekk fra bluesen på debuten. Det er fire låter fra dette albumet på denne 80-talls feiringen. 
Du kan føle vibbene fra utviklingen innen hennes musikk-sjanger i Norge på denne tiden med band som Chipahua. Den tiden hun bodde i Norge ga hun oss mye input. Hennes “svarte” musikk-referanser var nokså nytt for norske band og musikere tidlig på 80-tallet. 
Du finner fire innspillinger fra hennes opphold i Danmark på slutten av 80-tallet. Du finner også en storband-innspilling av Ray Charles, «Hallelujah I love her so», fra Østerrike i 1994, og to innspillinger fra Tyskland i år. Band-innspillingen “Old age” åpner ballet som en Koko Taylor i fin form, og klassikeren «What a wonderful world» i enkelt trioformat helt til slutt er en fin avslutning for en 80-åring som har hatt en broket, men fin karriere. 
Dette er helt ærlig ikke et album du må ha. Innspillingene er til dels stilmessig utdatert, men dama synger fantastisk, innspillingene har helt spesielle røtter til Norge og miljøene rundt Hot House og Club 7 i Oslo tidlig på 80-tallet, og jeg kjenner at forna dagers musikk vokser inn på meg når jeg spiller denne CD-feiringen flere ganger. Så javisst, dette er soul, r&b, blues, storband, funk, hjertet av det svarte Amerika plantet solid i bakken i Oslo i en tid da mange så på svart musikk som noe fremmed og nytt. 
Vi vet noe annet i dag. Norske band og artister er helt i øverste sjikt innen disse musikalske retningene i dag, og kanskje er innvandringen fra denne flotte Janice (Jan) Harrington en av grunnene til det. Gratulerer med dagen, du kan virkelig synge!