Tommy McLain er tilbake i rampelyset. Femtiseks år etter at han var på Billboards Top 20 med sin multimillion-selgende coverversjon av Don Gibson og Patsy Clines tåreperse «Sweet Dreams» har Louisiana Swamp Pop-veteranen McLain (82) laget et eventyrlig comeback med en LP som har tatt fire år å fullføre. Forrige LP kom på et lokalt cajun-selskap på 90-tallet, og sakte men sikkert har han fått liv i karrieren igjen sammen med makkeren, sangeren, låtskriveren og produsenten C.C. Adcock. Han er 30 år yngre og McLains musikalske protesjé.
Musikervenner og beundrere fra flere generasjoner og fra begge sider av Atlanterhavet bidrar til helheten av stemmer, instrumentering og arrangementer. De tretten låtene i Adcocks storslåtte produksjon inneholder alt fra minimalistiske nakne vokalarrangementer til mørk og filmatisk orkesterpop, via texmex-rock, cajun og pianoblues. Adcock er medkomponist på fem av albumets tretten låter og hørbart til stede som leverandør av suggererende Bo Diddley-Duane Eddy-inspirerte gitarriff med tremolo. 
Bortsett fra to klassikere fra Tommy McLains avdøde swamp pop-kollega Bobby Charles og originalbidraget «My Hidden Heart», som Adcock har skrevet sammen med Elvis Costello, er de resterende ti skrevet av McLain alene eller sammen med andre. Nick Lowe har skrevet ett vers på fabelaktige «The Greatest Show on Hurt», en svarthumoristisk og dypt menneskelig sang som handler om hva livet i show business har lært ham. Kan man lære av sine feilgrep? Lytt og lær!
Tittelsporet «I Ran Down Every Dream» fikk innspill underveis fra Elvis Costello som korer effektivt og har sin andel i at denne melankolske miniselvbiografien til Tommy McLain er blitt albumets emosjonelle midtpunkt. Koringen fra indieduoen The Jelly Sisters fra Lafayette og New Orleans – de synger på mange av de andre sporene også – står også perfekt til den eteriske stemmen til mannen som blir kalt The Father of Swamp Pop. Sjangeren han har farskapet til oppsto som det fransktalende Sør-Louisianas versjon av amerikansk rock’n’roll og hadde sin storhetstid fra Elvis’ gjennombrudd til The Beatles overtok. Det var mange hjerte/smerte-ballader av denne sjangeren der country & western og piano- og hornbasert New Orleans R&B gikk opp i en høyere enhet.
Produsent Adcock har til og med passet på å legge inn en vibrafon på tittelsporet som et nostalgisk hint til hvordan organist Johnny Giordano i backingbandet The Boogie Kings trakterte instrumentet på McLains 1966-innspilling av «Sweet Dreams». 
Vemodet på innspillingen blir ikke mindre ved at dette var siste studiosession både for den legendariske Louisiana-trommeslageren Warren Storm (som trommer på halvparten av låtene) og Austin-musikeren Denny Freeman på orgel. Albumet er tilegnet disse to og andre Texas/Louisiana-storheter som har gått bort i de senere årene: Lil’ Buck Senegal, Roy Head, Rod Bernard, David Egan og Adcocks engelske produsent, Tarka Cordell.
En annen storhet som døde for over 20 år siden er Doug Sahm. De gjenlevende medlemmene av hans siste band, Texas Tornados minus Flaco Jimenez, gjenskaper soundet hans med McLain som sanger på «Somebody». 
Dette er en plate dynket i ameri­cana, som også er pophåndverk av ypperste klasse. Gripende tekster, suverene framføringer med i hvert fall et tittelspor som kunne kommet rett ut av The Great American Songbook.