Hurricane Ruth er en godt voksen dame fra Illinois, som har gått under radaren for meg. Hun har imidlertid gitt ut en rekke album og har åpnet for folk som John Lee Hooker, BB King, Willie Dixon, Taj Mahal og rockere som Judas Priest, Heart, Steppenwolf og Joan Jett. Innledningsvis så er det denne siden av henne som står frem på Roll Little Sister og Hard Rockin’ Woman. Her låter det som AC/DC med en blanding av Janis Joplin og Tina Turner på vokal. What You Never Had svinger mer enn den rocker, hvor også orgelet får slippe til. Dirty Blues er lett rockende med slide, mens det blir tilbakelent blues på Faith In Me. Slow Burn er stillestående og Cry Like A Rainy Day er en rolig ballade. En beynner å lure på hvor det ble av energien fra de første låtene. Det er livligere stemning igjen på den rullende Barrelhouse Joe’s og det er trøkk i As The Years Go Passing By med Jimmy Hall på gjestevokal. Jimmy Hall henger også med på Make Love To Me, som shuffler av gårde, og Hall bidrar også med munnspill. Noen flere låter er også helt greie uten å utmerke seg, før hun avslutter med boogie i Dance Dance Norma Jean, som vel egentlig skylder royalties til John Lee Hooker og ZZ Top. Uansett en rocka slutt på et album som ikke holder helt hva det innledningsvis lover. Hun får liksom ikke bestemt seg for om hun skal være Hard Rockin Woman eller slow blues mama. Jeg er ikke i tvil om hvem jeg foretrekker, stemmen har hun og fortjener et større publikum.