Hva er improvisasjoner i samtidsmusikk, og hva har det i Bluesnews å gjøre? I dette tilfellet er det lyden av norsk natur, skissert gjennom bilder i piano-melankoli og et ensomt, men ytterst sjelfullt piano! Improvisasjoner i samtidsmusikk tror jeg få kan komponere bedre enn vår til vanlige så New Orleans-inspirerte boogie woogie- og frodige jazz/ blues-pianist Dr Bekken. Her er musikken knyttet til våre eldste fururøtter, den mest værbitte bjørkeskog i fjell­sidene, kneisende og mektige fjellrekker og sildrende vårbekker. Vakkert er det, stort er det, når vår natur og musikk knyttes sammen på et vis du kan se for deg i ditt indre.  
Dr Bekken, eller Tor Einar Bekken som han egentlig heter, virker til daglig i et professorat innen musikk ved NTNU i Trondheim. Han har alltid malt sin musikk med bred pensel. Norsk folkemusikk med røtter i skogene rundt Oslo, old school bluespiano som man hørte det i sørstatene i USA på 20/30/40-tallet, forløsende boogie woogie og jazz/blues-arven fra et stadig mer svingende New Orleans etter krigen, og andre irrganger innen folk, jazz og blues er noen dører han har åpnet for oss mange ganger før. Noen ganger for et smalt publikum, andre ganger som Spellemanns­nominert i bluesklassen og med en større anerkjennelse. Som den gangen han var en del av det samlede norske bluesmiljøet som feiret seg selv i Royal Albert Hall i London i 2019. 
Dette nye albumet kommer i hans eget navn, da dette ikke har noe med blues å gjøre. Dette er lett tilgjengelig, vakker og moody samtidsmusikk komponert og fremført på et enslig piano. Det er som å slå opp skoddene på hytta etter at vinteren er over og de første strimene av varme og vår slipper inn. Det er ikke en plate for et stående publikum. Her kan man vinkle kroppen og tankene i stabilt sideleie mens man flyr av sted. Du finner klukkende vårbekker, halvt våryre fjellsider som pakker ut knollene sine forsiktig, bortgjemte lommer i en mørk gjørmete bekk, eller fjellsider der det majestetiske og stoiske og tidløse treffer deg med kraft. Musikk der du kan meditere og la deg inspirere av melankolien i et pianospill som er inspirert av norsk natur i første rekke. Liksom Grieg. 
Det handler om å se til himmelen. Om å kjenne på en reise inni seg i et opphøyet element av samtidsmusikk som treffer den som har ro, som vil dette og lukker øynene godt. Dette er en ­plateutgivelse som bare selges digitalt, og som er lett tilgjengelig for mange uansett hva slags musikalske preferanser du ellers har fra før. Musikk å la tankene komme til deg med. Vanskelig å karaktersette, men for meg har denne utgivelsen stor innflytelse på sjel og hode. Musikk når du trenger å stenge av tiden og gå mot det tidløse som bor i oss alle!