Hvor mange singer/songwriter, americana og bluegrass-inspirerte folk/country-utgivelser gir deg sjelefred? Alison Krauss og hennes Union Station band har gjort det til en tradisjon, og i enda sterkere grad ekteparet Julie & Buddy Miller (Buddy var fast i bandet til Emmylou Harris). I dette eksklusive selskapet finner vi også duoen i Millpond Moon bestående av Kjersti Misje og Rune Hauge. En Bergensbasert duo som har begynt å gi ut plater like sjeldent som Julie & Buddy Miller, men endelig idet pandemien åpner opp kommer deres første album på sju år.
Millpond Moon er anført av en Rune Hauge, som var musiker med en av våre fineste country­menn noensinne i Cato Sanden, og hans musikalske halvdel i Kjersti Misje, må sies å være vårt svar på Julie & Buddy Miller. De har tidligere vist at de skriver og fremfører (og ikke minst synger) sanger som kryper under huden på deg med en tidløshet som nesten bare blues og country-­musikken har. De har gjort de enkle arrangementene, de tidløse amerikanske oppskrift­ene i hill country-musikken fra fjellene mellom Tennessee og North Carolina med mandolin, fele, akustiske gitarer, dobro, trekkspill, bass og lett perku­sjon til en kunstform du knapt hører maken til. Og da har vi ikke trukket frem vokaldybden mellom Rune og Kjersti, som den mellom Julie og Buddy, som har en enorm kraft på ­ethvert hjerte for denne akustiske amerikanske musikkformen. Tiden står rett og slett stille, og musikken vokser inn på deg for hver lytting. Ja, etter ti runder skjønner du hvilken briljant og stor plateutgivelse dette er. Den trenger tid. Kvalitet gjør det. Den vokser under huden din, presser skuldrene ned og får hjertet til å smile. 
Millpond Moon er den kanskje mest naturlige og organiske plateutgivelsen du har hørt innen americana på årevis. Tilbake til det mer lavmælte og intime fra deres fantastiske «Broke In Brooklyn» plate fra 2012 er dette musikk for deg som liker det lavmælte i Emmylou Harris, Julie & Buddy Miller, Alison Krauss & Union Station, og tør vi legge til Kate & Anna McGarrigle. De er liksom i familie med dem alle sammen, og du kommer ikke hit uten å ha gått noen lange veier og levd et langt liv med akustisk musikk og amerikanske sangtradisjoner. Kjersti Misje er utdannet sangpedagog med jazztradisjonen som spesialfelt, og det tilfører Millpond Moons americana en sensualitet og hjertefølt tilstedeværelse på måten hun bruker stemmen, som i min bok er i en sjelden klasse blant norske sangere. Radka Toneff er aldri langt unna å tenke på!
Rune Hauge har skrevet sangene selv, og de er alle skrevet før pandemien slo inn. Alle innspillingene er gjort mellom 2014 og 2018, og fortsatt lukter det frodig og finstemt country/ americana/folk/bluegrass som du forbinder sterkere med Nashville og The Appalachian mountains mer enn Bergen og De syv fjell. Dønn ærlig og ektefølt musikk som føles som et perfekt soundtrack for sene intime sommerkvelder, der tekster berører fra livets nære svinger om du velger å åpne ørene for tekstene og ikke bare følger den utrolige frodige vellyden og flowen i instrument-prestasjonene. Dette er virkelig høy klasse! Jeg beklager, jeg bare må gjenta meg selv. 
Alt er arrangert akustisk og med finesse og sjel. Du kommer til å sitte fast i Millpond Moons garn relativt fort om du har et godt stereoanlegg og evner å leve deg inn i musikken. Lukk øynene, ha vinglasset innen rekkevidde, kjenn at de akustiske tonene og sangstrofen treffer deg med en umiddelbar følelse av harmoni og ro og luksuriøs nytelse! Millpond Moon fortjener priser og utmerkelser fra Halden til Bergen og Nashville, men mest av alt at du oppdager dem! For jeg har sagt det før om Millpond Moon at de burde vært foreskrevet på blå resept. 
Den musikalske grøden de leverer med sine akustiske instrumenter kvalitetssikres av noen av de fineste ameri­kanske musikerne innen denne musikkformen. Med på plata er den svært ettertrakt­ede perkusjonisten Kenny Malone, kjent fra hundrevis av plateinnspillinger. Blant annet med Bela Fleck og Alison Krauss samt soloplatene til Jerry Douglas. Bluegrass-fantomet Andy Leftwich, som har vunnet en Grammy hele fire ganger for sitt instrumentale spill på fele og mandolin, og kjennes fra bluegrass-mester Ricky Skaggs sitt band. Mark Fain som har vunnet en Grammy hele syv ganger for sitt basspill med Ry Cooder, Alison Krauss, Dolly Parton, Alan Jackson og gud vet hvem. Dobro-virtuosen Rob Ickes som allerede i 2013 var kåret til Dobro Player Of The Year hele 15 ganger og har spilt på plater til alle fra Willie Nelson til Alison Krauss, Merle Haggard og Sheryl Crow. Og til slutt trekkspill-legenden over dem alle fra Nashville, Jeff Taylor. Han er fra innspillinger med så mange storheter at vi ikke kan ta med en brøkdel, men nevner bare Patsy Cline, Elvis Costello, Paul Simon, George Strait og Vince Gill. Trekk pusten, les listen over musikere her en gang til. Er det mulig? Ja det er det, og det er en av grunnene til at denne plata låter som en million dollar. Men hovedårsaken er Rune Berge og Kjersti Misje. At de er så dedikerte til denne musikkformen at det nesten ikke er til å begripe at musikk kan låte så tidløst, ekte og rikt.