Popa Chubby er en produktiv fyr som jevnlig leverer nye utgivelser. Her leverer han tolv nye spor, hvor bare Dust My Broom og Hoochie Coochie Man ikke er skrevet av mannen selv. De har han tatt med for å hedre sine forbilder. De to første låtene, Tonight I’m Gonna Be Your Man og New Way Of Walking signaliserer at dette blir et album fullt av energisk New York bluesrock, men helheten er noe mer nyansert enn det. Equal Opportunity gir et pusterom med sin lett dansbare rytme og gyngende slidegitar. Why You Wanna Make War er nok spilt inn før dagens situasjon, men er en relevant kommentar i overført betydning. Levert både i engelsk og fransk versjon. I’m The Dog er tung boogie, mens Doing Ok er en slags oppkuttet funk hvor vokalen delvis rappes. Fly Away er platas mest følsomme øyeblikk, som duver avgårde som en hyllest til hans døtre. Det er de mest melodiske låtene som er høydepunktene, de andre blir mer anonyme bluesrockere. Popa Chubby leverer alltid en viss kvalitet, men ingen «wow»-nummere her.