Dette bandet har holdt det gående i 35 år, og det er "jævlig lenge" skriver de! De skal ha slitt ut tre Chevy Vans og brukt noen kilometer med gitarstrenger. Bandet som ble startet i Kokkola i Finland i 1986 presenterer her en del låter som ikke er gitt ut tidligere, spilt inn på forskjellige steder, men også noe som har vært å høre i andre sammenhenger tidligere. De har et godt rykte som live-band og har noen solide utgivelser på CV'en. Det er derfor litt overraskende at deler av denne plata føles litt som rester fra gårsdagens middag. Med låter som If This Love av Duke Robillard, My Home av Gary Primich, I Love av Eddie Kirkland og Cry For Me av Elmore James, skulle en tro at det ville ta av. En sitter i stedet igjen med en følelse av at de fleste låtene går i samme rusletempo med en vokal som er ganske anonym. Hederlige unntak er Mick Taylors sugende Losing My Faith og Otis Grands r&b-perle No Reason. Niko Riipos r&b-ballade Trainfare er også verdt å få med seg. Ellers er jeg ganske uberørt av denne utgivelsen. Sorry, ingen cigar denne gangen.