Adam Wilson Blount alias Big Daddy ble født 1960 i en landsby North Carolina hvor han vokste opp sammen med mor og bestemor som begge var religiøse. Han arbeidet på tobakk- og bomullsplantasjer og sang i menighetskoret. På den lokale radiostasjonen hørte han ikke på annet enn country og gospel. I mangel av andre jobbmuligheter vervet han seg til amerikanske militærbaser i Vest-Tyskland. Etter et kort avbrekk hjemme i USA vendte han tilbake til Europa og stiftet familie. Helt privat skrev han sangtekster og en blueskonsert ble skjellsettende for ham. Inspirert av at mange amerikanske bluesmusikere hadde suksess i Europa begynte han selv å opptre. Et ungarsk plateselskap ga ut debutalbumet Get On Your Knees And Pray innspilt med det ungarske bluesbandet The Mississippi Grave Diggers. I 2009 fikk han kontrakt med Ruf som ga ut hans internasjonale gjennombrudd Love Is the Key. Flere album fulgte med mange prestisjefylte festivalopptredener og han inngikk et fruktbart samarbeid med bl.a. Sverige-bosatte Eric Bibb. Big Daddy Wilson er i dag en høyt etterspurt konsertartist med globale turnéer.
Big Daddy Wilsons gospelskolerte barytonstemme minner om både Latimore og Isaac Hayes, mens fraseringen har et anstrøk av Curtis Mayfield. Ti av de tretten låtene er signert Wilson Blount i samarbeid med albumets multiinstrumentalist, arrangør og produsent Glenvin Scott.  Både det mektige åpningssporet «Yazoo City» og det ikke mindre alvorspregede tittelsporet har Eric Bibb skrevet sammen med Scott. Her bidrar i tillegg Bibbs gitarkompis Christer Lyssarides med usedvanlig sjelfull elektrisk slidegitar. Tekstene er som rapporter fra en verden i krise. Klimakrise, pandemi, hjemløse. Men perspektivet er enkeltmenneskets sorg, fortvilelse og rop om hjelp. “Yazoo City” sier det slik: “Lost my job/lost my home/lost everything I own…” Tør jeg spå en moderne blues­klassiker? På tide at “Down Home Blues» får avløsning.
Tittelsporet er som et ekko fra 1970 og What’s Going On - “… rivers overflowing, corona comes, the hard times blues … gangsters in the government I know there’s gangsters in the street… she’s not a member of the union but she’s paid some dues .. i know there’s hard times blues …”.  
Produksjonen er moderne med behersket bruk av ambiens, programmering og lagvise pålegg av stemmer, underordnet et varmt og organisk lydbilde med kirkeorgel, melodica, diverse perkusjon og akustiske gitarer. Albumet har et enormt emosjonelt trøkk som gis en slags håpefull forløsning i aller siste spor med gudstjenestesangen «He Cares For Me» i en uptempo remix med banjo.