Det her er country og folk­slentrende country-folk med en roots-følelse som du sjelden finner så ekte og ujålete her til lands. Johan Berggren har med «Ei Hytte Foran Loven» (smak på tittelen – den betyr kanskje ikke det du tror) kommet til sitt tredje album. Hans andre etter at han for alvor slo gjennom med sitt forrige «Lilyhamericana» i fjor. 
Johan Berggren er for meg på mange måter et norsk svar på Kris Kristofferson. Både med måten han drar religiøse temaer inn, på ubarbert og barskt vis, og der hans stemme mandig og sterk som den er ikke alltid er stø og sminket men kan falle ut av perfeksjon - som livet i seg selv. 
Han kan spille ut sin country med spark og klem som tidlig Hellbillies på låter som «Kanskje det var like greit» og tittelsporet «Ei hytte foran loven», men har også en klar vise-faglig dybde ala populære karer som Trygve Skaug og visesang-legenden Stein Ove Berg. Han hyller på en måte sistnevnte der han gjør en coverversjon av hans norske oversatte versjon av Lowell Georges «Willin’». Lowell George var som mange vet frontfigur i rootsbandet Little Feat. Han fikk, som Stein Ove Berg, dessverre et altfor kort liv. Johan Berggren løfter Stein Ove Bergs versjon til himmels. Helt fantastisk versjon!
Den blå tonen i tekstene har han tilfelles med Stein Torleif Bjella og til dels Henning Kvitnes, og den melodiske folk/country/americana-musikalske flyten gjennom hele albumet minner om både Trygve Skaug og bandet Hjerterknekt. Og Kris Kristofferson. Alltid ekte. Alltid til å stole på. Alltid usminket og upolert. 
Outlaw country er ikke noe vi er bortskjemt med her til lands, men vi har alltid hatt elementer av det som har vært overbevisende i innlandet rundt Mjøstraktene, i skogs­traktene der ensomheten ­regjerer rundt Oslo og nede rundt Halden/Østfold. Johan Berggren tar deg på dette albumet med helt inn i en atmosfære av personlig country-storytelling som er uimotståelig! Et album som kommer høyt når årets fineste countryalbum skal kåres for annerledesåret 2021. Anbefales!