Joe Bonamassa, Glenn Hughes, Jason Bonham og Derek Sherinian er tilbake. Den harde og tunge 70-tallsrocken i ettermælet til Deep Purple er tilbake. Jeg trodde ikke Joe Bonamassa var så veldig happy på slutten av runde én, men en lang pause har tydeligvis gjort godt. For Black Country Communion er tilbake hardere og tøffere enn du kan huske å ha hørt dem. Det nye albumet «BBC IV» ble sluppet den 22. september, og det er virkelig snakk om at tungrocken er på banen igjen. Det åpner med tung Purple-assosiasjon på «Collide». Danser over lettere vann med “Over my head”. Og når låta «The last song for my resting place» tikker inn som tredje låt skjønner du virkelig at dette er saker. For alle som elsket rockeballadene Deep Purple produserte med David Coverdale bak mikrofonen så er dette din nye favoritt resten av året. Folk-influert, blues-­influert og stor rockeballade som man godt kunne seg for seg på en av Joe Bonamassas bedre plater også. ­«Slo-gin» for eksempel. Det er hard, edgy og funky rock her også typisk Glenn Hughes med «Sway» og «The crow». Men den nevnte tredje låta får følge av flere store blå rockelåter i et tempo som er dradd ned, som for eksempel i fantastisk «The cove». Der er jeg solgt, der er alle Deep Purple fans solgt. Black Country Communion har blitt til noe mer enn et minne om 70-­t­allets store rock. De har vokst seg inn i den og kommer til å vekke mye begeistring hos gamle rockefans som drikker blått brygg når denne plata legges ut.