En ektefølt og veldig sart og stemningsladet singer/songwriter å oppdage for deg som liker de blå rockeballadene Henning Kvitnes gjorde tidlig i karrieren (med Next Step), de følelsesladete countrysoul-melodiene til Gene Clark (The Byrds), eller loner­-americana fra skjøre fugler som Will Oldham alias Bonnie Prince Billy. Det handler om singer/ songwriter-sjel av det melankolske slaget som treffer deg i hjertet når det er utført med sjel. Litt sånn som Tom McRae ble veldig populær i Norge. Jo tristere, jo bedre. Det kunne ikke bli mørkt nok for Tom i hans låtskriving, og litt sånn er det for Kenneth Norum også. En nummen følelse av sarthet og gråt. Tendenser opp mot vår egen St. Thomas, som vi husker var veldig inspirert av både Neil Young og Will Oldham og skrev følelsene sine ut i musikken. Helt til det ikke gikk lenger. Med slik musikk er syretesten alltid om man når gjennom, at man blir trodd og gjør følelsesmessig inntrykk. Og etter noen runder i spilleren vokser det frem mye følelse i møtet med Kenneth Norums sanger. At de behøver tre-fire ­runder i spilleren før de virkelig griper deg er bare et tegn på kvalitet i min bok. De fleste av de beste singer/ song­writer-album jeg har i samlingen startet sånn. Og denne debuten til Kenneth Norum, kjent for å ha jobbet sammen med både Maria Mena, Sandra Lyng, Venke Knutson og Erik Faber, hører til øvre sjikt gjort av en norsk singer/songwriter. Ingen tvil om at det er internasjonal klasse og at det vil være en fin intimopplevelse å se Kenneth gjøre disse låtene live. Musikken er enkel. Instrumenteringen er enkel. Men følelsene og nerven er alt annet enn enkel. Dette treffer deg som vil lytte til tekstene, som vil ta på følelsene og kjenne deg beveget. For med en jordvarm og nær produksjon er debutalbumet «Heart On a Sleeve» en nytelse og som skapt for høstmørket som kommer sigende nå. Det er 9 melodier og de er veldig jevne så det er vanskelig å velge en favoritt, men skal du sjekke ut bare en låt så prøv «Amsterdam» som er en ganske så heftig reise etter en kjærlighet man ikke helt når frem til. Når du kan skrive og synge så gripende i starten hvor langt kan det da gå? Veldig langt tror jeg.