Jeg må innrømme at Chickenbone Slim var et, for meg, totalt ukjent navn da denne utgivelsen dukket opp på pulten min. Og jeg er ikke engang sikker på om den hadde fått min oppmerksomhet, om det da ikke var for at den var spilt inn hos selveste Kid Andersen i Greaseland. Heldigvis nådde skiva spilleren, og jeg ble tidvis meget positivt overrasket over hva denne San Diego-baserte moroklumpen presterer. Chickenbone Slim (egentlig Larry Teves) følger opp sitt debutalbum ‘Gone’ med nok en utgivelse med kun egne låter. Litt tilfeldig, har jeg forstått, at det ble noe studiotur i det hele tatt. Slim hadde noen dager ledige mellom spillejobber i Kids distrikt, og Greaseland hadde ledig tid. Så bar det i studio da, med et lite knippe låter som egentlig ikke var helt klare for det. Slim har forklart at mye ble til i 12. time. Bandet, som består av Kid Andersen, gitar (på ett kutt), Jon Atkinson, gitar, bass og munnspill, Scot Smart, bass og gitar og Marty Dodson på trommer leverer et svett og godt sett som smaker det reneste 60-tall. Hele skiva er en helt ok innspilling – selv om Chickenbone har klare begrensninger når det gjelder det vokale. Mannen synger simpelthen ganske dårlig, noe som blir spesielt påtagelig i låta der Kid bidrar med køntri-gitar, ‘Hemi Dodge’, og den påfølgende ‘Vodka and Vicodin’ er ikke spesielt mye bedre, sånn rent vokalmessig. Det hele tar seg veldig opp i låta der Big Jon Atkinson får briljere på munnspill, ‘Long Legged Sweet Thing’. Alt i alt syns jeg det blir best når Slim slipper å anstrenge seg for mye, og de låtene der munnspiller Atkinson får dominere. Og akkurat de låtene er jo heldigvis i flertall. Jeg er helt sikker på at det blir svett når Chickenbone Slim inntar klubbene i det nordre av California med bandet sitt The Biscuits. Og er jeg på de kanter, så skal jeg så visst ta turen innom.