Dockery Dawgs har alltid vært et band å regne med - uansett hva de har befattet seg med. Det som opprinnelig startet som en akustisk bluesduo bestående av vokalist Geir Engen Hansen og gitarist John Ivar Reitan, utviklet seg etter hvert til en mer hardtslående og elektrifisert utgave da de utvidet til kvartett og ga ut ‘Shake What You’ve Got’ i 2012. Fra før av hadde de ute to glimrende akustiske utgivelser i ‘Moan’ (2002) og ‘Torn & Twisted’ (2004). Og, som jeg ser det, startet de som et band som hentet inspirasjonen sin fra Delta-området i Mississippi, mens de på 2012-utgivelsen flyttet tyngdepunktet mer opp i The Mississippi Hill Country. Med ‘Stories’ føler jeg at de har beveget seg litt igjen. I retning Piedmont-stilen av bluesen. Ikke i sin helhet riktignok, men i alle fall i den retningen. Og jeg syns de har gjort dette så flott at ‘Stories’ har blitt deres beste utgivelse så langt. Ikke dårlig det; for såvidt jeg kan se er dette den første utgivelsen der bandet selv har kreert hver eneste låt. De aller fleste er et samarbeid mellom Hansen og Reitan, pluss en (‘Not You’) der de har fått hjelp av bassist Odd Erik Gipling. Vi får vel skyte inn her at sistemann på laget er Jomar Haarberg på trommer, perkusjon og vaskebrett. Hele skiva er ytterst behagelig og avslappet, men med topp musikalitet og morsomme musikalske innslag av instrumenter som ukulele, kazoo og munnharpe. Musikk til å bli glad av, og har du det ikke helt topp; musikk til å bli i litt bedre humør av… Den nevnte ‘Not You’ må jo være en av de nydeligste låter som er spilt inn i Norge i år, mens f.eks. ‘Sold My Soul To The Apple App Store’ er en utpreget morsom sak om vår tid. Resten av skiva får du finne ut av sjøl, for jeg ser den helt klart som en man bare skal ha i hylla si. Trønderne i Dockery Dawgs har all grunn til å være både fornøyde og stolte av sine siste bravader.