Da Steve Howell i 1965 for første gang hørte Mississippi John Hurt var han hekta. Hekta på den folky, melodiske countrybluesen til mannen fra de skogkledde områdene like vest for det flate Mississippideltaet. Etterhvert oppdaget han andre countrybluesartister som Blind Willie McTell, Leadbelly, Son House, Rev. Gary Davis og Blind Willie Johnson. Da han fikk øynene (eller ørene) opp for ragtimegitaristen Blind Blake, var ikke veien lang til det mer jazza landskapet. Og det er denne miksen av folky møter jazzy countryblues, han igjen vil dele med oss, over 50 år etter at han først oppdaget bluesen. Den første kjærligheten er likevel ikke glemt. To av låtene på “A Hundred Years From Today” er perler fra repertoaret til John Hurt. Med seg på den nye skiva har texaneren fått med sin gamle venn, bassisten Jason Weinheimer. Sammen skaper de myk og behagelig musikk. Ja, behagelig er vel det rette ordet for både stemmen til Howell og gitaren hans. Så spørs det om det ikke blir for behagelig. På tittelkuttet, en gammel jazz standard som både Frank Sinatra og Dean Martin har prøvd seg på, er det i hvert fall lite blues å spore. Men det er jo fint da, med rødvin i glasset og fyr på peisen nå i vintermørket. Kjente låter for de fleste er Jim Jacksons “Kansas City Blues” og “Basin Street Blues”, låta som var den første Louis Armstrong spilte inn. Mest blusa er nok Lightnin’ Hopkins’ “Going Back To Florida”. Beste låt er John Hurt sin mordballade “Louis Collins”. Jeg fikk nok bekrefta mitt inntrykk av at Steve Howell er en fremragende akustisk gitarist med en varm, behagelig stemme, men at det blir litt for behagelig for meg. Men er du glad i gamle gode Mississippi John Hurt, og kan tåle at det hele blir dratt litt i retning jazzen, er dette albumet for deg.