Litt snaut med spilletid her til CD å være. Det er 36 minutter, og da er vi nede på LP-lengde, men for det flotte gatefold-coveret til vinylversjonen betaler man jo litt mer. Tror likevel at alle Jimmie Vaughan-fans og tilhengere av tidlig T-Birds har skaffet seg denne. C-Boy’s Heart and Soul er nattklubben på South Congress Avenue i Austin, Texas, ikke langt fra Continental Club. Live-atmosfæren er perfekt for denne lille orgeltrioen som Vaughan har pleid å spille med. Pleid skriver jeg, for den legendariske session-mannen og Austins nummer 1-trommeslager, Barry «Frosty» Smith som er med på dette opptaket, døde i april i år før albumet ble sluppet. Han høres ikke ut som en døende trommeslager på dette opptaket. Sammen med det unge Hammond B3-esset Mark Flanigin fyrer han opp under Jimmie Vaughans patenterte minimalistisk konsise gitarplukking et utsøkt variert repertoar med favoritterlåter. Settet er som en tidstunnel tilbake til stormende 60-talls fraternity-rock: «You Can’t Sit Down» (sjekk Phil Upchurch-originalen), «Hey! Baby!» (Bruce Channel) med Flanigin som vokalist og så en uptempo bluesete «Can’t Buy Me Love». Det roer ned i majestetiske “St. James Infirmary”, som Vaughan har gjort live sammen med Tedeschi Trucks Band før han slipper til Flanigin som vokalist i den Jimmy Reed-sleske Smokey Smothers-låten «Come On Rock Little Girl», som ble gitt ut på Federal en gang i tiden. Jimmie Vaughan synger bare på ett nummer, og det er Gatemouth Browns «Dirty Work At the Crossroads» som han har gjort på plate med sitt Tilt-A-Whirl Band og adopert som en av sine signaturlåter og konsertfavoritter. Deretter går han ned i hviskende silkemyke jazzakkorder på standarden «Frame For the Blues», som pleide å være et glansnummer for Maynard Fergusons trombonist, Slide Hampton. Det hele toner ut med Junior Walkers funky Motown-klassiker, «Cleo’s Mood». Neste gang i Austin. Dra på C-Boy’s!