Ronnie Jacobsen er spennende å følge. These Blues In Me har blitt til over tre år og sammen med et knippe erfarne musikere har han spilt inn ti egenkomponerte spor, med tekstbidrag fra Jeff Wasserman på to av dem. Til sammen rundt femti minutter musikk, der flere av låtene er store komposisjoner med suggererende perkusjonspartier og lag på lag av effektgitarer, synther, tangenter og vokalkor. Og på åpningssporet «Come Take A Walk With Me» slår han til med autotune uten å skjemmes, og det er befriende å høre på en bluesplate. I bånn ligger Jacobsens evne til å legge urgamle bluestemaer, riff og tekstrefrenger inn i hip-hop-produksjoner og moderne lydbilder. Det funker så til de grader når han mot denne lydveggen slår an både de råeste og vareste bluesfigurene på sin el-gitar, her er det ekkoer av både Robert Nighthawk og Albert King. Jacobsen har god hjelp av Richard Gjems som på flere nummer svinger klokkereint, smakfullt og stilfullt på sitt munnspill, i den meditative «Down In Mississippi» blir det tidløs blues som maner fram det flate, uendelige deltalandskapet. I en noe annen lei får han inspirert komp av strykekvartett i den country-inspirerte «On My Way» og Jacobsens lekne gitarsolo gir meg 461 Ocean Boulevard-assosiasjoner. I powerballaden «Don’t Let Me Down» gjør han blue eyed soul så godt som noen, og alt i alt befinner Ronnie Jacobsen seg på denne et sted mellom North Mississippi All Stars og Gary Clark Jr.