Det er sannelig ikke så mange bluesfolk som debuterer som 59-åringer. Men så er det da heller ikke så mange bluesfolk som har både doktorgrader i antropologi og er utdannet advokat i tillegg heller. Big Harp George, eller George Bisharat, som han er døpt, er i sannhet et unikum. Og en trollmann på munnspill – kanskje spesielt det kromatiske! 
George begynte ikke å spille profesjonelt før han ble pensjonist, og i årene som har gått siden har han gitt ut i alt fire oppsiktsvekkende album. Rekken startet med ‘Chromaticism’ I 2014, fortsatte med ‘Wash My Horse in Champagne’ i 2016 og ‘Uptown Cool’ i 2018. Alle glitrende album som for alvor satte Big Harp George på kartet. Der oppe blant de fremste på det store munnspillet, folk som f.eks. George ‘Harmonica’ Smith, Paul DeLay og William Clarke. For det er i denne klassen vi må plassere også Big George.
Living in the City er spilt inn hos Kid Andersen i Greaseland Studio i San Jose, men er produsert av Georges pianist Chris Burns (som har produsert alle hans fire skiver). Interessant å merke seg er også at dette er blant de aller siste tingene Little Charlie Baty var med på før han døde i mars i fjor, og skiva er da også dedisert ham. Baty spiller utsøkt gitar på seks av platas spor (på disse tar Kid ansvaret for bassen). 
Nå er det sånn at hver gang jeg setter på skiva for å få skrevet noen vettuge ord om den, så blir jeg simpelthen sittende å nyte musikken – uten å få så mye som et eneste ord ned på papiret. Dette er bare et overflødighetshorn av vellyd, et oppkomme av sprudlende humør og musikalitet, av og med fantastiske musikere som trakterer til dels uvante blues-instrumenter. Jeg tenker da på f.eks. Paraguayan harp, zither og diverse arabisk perkusjon. 
Living in the City er blitt så mye mer enn kun et blues-­album, tenker jeg. Et utall stil­arter touches, humor og alvor lever side om side, og låta som hever seg aller mest er nok kanskje avslutningssporet ‘Meet Me at the Fence’. En hjerteskjærende, dyster sang om håpløsheten den vanlige borger i Gaza opplever, og har opplevd hver dag siden Gaza ble blokkert av Israel i 2007. Sangen er viet Razan al-Najjar, den 20 år gamle hjelpearbeideren som ble skutt ned av israelske tropper under Gaza-protesten i mai 2018. Masser av stemninger og instrumenter fra Midtøsten, samt den palestinske sangstjernen Amal Murkus, bidrar til at låta sitter i hodet lang tid etter at den er slutt. 
Fra åpningssporet ‘Build Myself an App’ og til albumet rundes av med nevnte ‘Meet Me at the Fence’ - undertegnede finner intet å trekke på de 13 låtene vi blir servert, og ser derfor ingen vei utenom å gi Big Harp George full score!