CHRIS CAIN

CHRIS CAIN - Raisin’ Cain

CHRIS CAIN
Raisin’ Cain
Alligator Records

En av Cains aller beste utgivelser

Alligator Records feirer sitt 50-årsjubileum i år, og det gjør de bl.a. med å la veteranen Chris Cain få debutere. Debutere for selskapet, altså, for Californieren har da så visst hele 14 utgivelser under vesten fra tidligere. Og, som vi har blitt vante med etter hvert; albumet er spilt inn i San Jose hos Kid Andersen i hans Greaseland Studio. Kid er også produsent, som han da også var det da Cain spilte inn sitt forrige album, ‘Chris Cain’, for Little Village-etiketten tilbake i 2017.
Chris Cain, som selv er fra San Jose, slapp sitt første album tilbake i 1987, og han har etter hvert kreert en egen stil. En litt sofistikert, jazza og forfinet stil, vil mange hevde, i alle fall når det kommer til gitarlyden. Jeg har sett han bli sammenlignet med både BB King og Albert King, og jeg er ikke direkte uenig i noen av sammenligningene. BB er vel kanskje også hans aller største forbilde. 
Et knippe sanger, 12 for å være eksakt, er signert Cain himself til ‘Raisin’ Cain’. Stort sett låter med innhold hentet fra dagliglivet, ofte fremført med et litt skjevt blikk og umiskjennelig humoristisk snert. Cain spiller selvfølgelig glitrende flott gitar over hele skiva, i tillegg til at han trør til på både clavinet, Wurlitzer og piano på mange av låtene. Og en ARP synthesizer i avslutningssporet ‘Space Force’, der Kid også bidrar med melodica. Dette blir i sannhet et litt ­‘spacet’ kutt…
Musikantene ellers består av folk fra hans faste band; Steve Evans er med på bass, Greg Rahn bidrar med alle de tangentene Chris ikke selv spiller, og Chris’ faste trommis Sky Garcia er på plass. Sky må finne seg i å dele tromme­jobben med Kid-kompis D’Mar Martin. Og så dukker selvfølgelig både produsent Andersen og hans bedre halvdel, Lisa Leuschner Andersen, opp her-og-der. Også blåserrekka; Michael Peloquin (tenorsax), Mike Rinta (trombone), Jeff Lewis (trompet) og Doug Rowan (baritonesax) må nevnes. De er med på omtrent halve skiva og gjør framifrå jobb, ikke minst på den litt BB King-inspirerte låta ‘Out Of My Head’. 
Alt i alt har gjengen gjort en enestående god jobb her. De har produsert en meget gjennomarbeidet og variert utgivelse, der det er veldig vanskelig å plukke favorittspor. Skiva virker også som den vokser ved hver enkelt gjennomspilling, og kan meget vel vise seg å bli en av Cains aller beste utgivelser.