North Carolina-fødte Lee Fields (f. 1950) fikk fart på karrieren da han ble rekruttert av Brooklyn-hipsterne rundt Desco og Daptone Records på slutten av nittitallet. På selskapene Soul Fire og Truth & Soul utga han et halvt dusin state of the art retrosoul-funk-album sammen med produsent/multiinstrumentalist Leon Michels’ supertighte band, The Expressions. Da Truth & Soul ble nedlagt, startet Michels plateselskapet Big Crown sammen med Danny Akalepse og tok med seg Lee Fields & the Expressions som holdt nivået med de to albumene Special Night (2016) og It Rains Love (2019). 
Den kreative flyten på Big Crown har resultert i at Michels og Akalepse bestemte seg for å starte en utgivelsesrekke med tiloversblitt materiale fra hvelvet, og først ut er bonusspor fra de to albumene til Fields. De står på ingen måte tilbake for noe av det allerede utgitt stoffet. Låtrekkefølgen er tilpasset vinylutgaven med seks låter på A-siden og instrumentalversjoner av seks av dem på B-siden. Fields går rett på mål i første låt med en funkifisert oppdatering av Little Carl Carltons (senere kjent for discohit’en «Everlastin’ Love») 1970-innspilling «Two Timer» for Don Robeys Backbeat Records, som i ettertid nyter sin status som Northern Soul-­favoritt i England. Påfølgende spor er den superbe og oppbyggelige countrysoul-­sangen «Regenerate» som handler om å finne tilbake til hverandre i et forhold. Som alle ekte southern soul-sangere så fyller Lee Fields både predikantens og ekteskapsrådgiverens rolle, men du hadde ikke hørt etter om det ikke var for stemmen og musikken. Låten toner ut med en twangy «Detroit City»-countrygitar før gitaren på neste spor settes i gang med psykedelisk funk med blaxploitation soul-fuzz, «Do You Know?» spørres det. «Time» kunne vært en Stax-blues med Albert King og The Bar-Kays fra 70-tallet, «Thinking About You» er Otis Reddings «I Can’t Turn You Loose» møter Al Green med Gamble & Huff bak spakene og «Don’t Give Up» er ­albumets mest sublime sang med fløyelsmyke blåserriff, orgelbrus og virvlende strykerpartier fra cellist og fiolinist.
Instrumentalversjonene på B-siden innledes med «Out to Get You», en frittstående bassdominert Shaft-­stemning som ikke er koblet til noen av sangene. Så er det bare å lene seg tilbake og nyte den instrumentale drømmefunken fra The ­Expressions i fri dressur.
Lee Fields har fans over hele verden. De blir stadig flere. Også i Norge. Han leverer hver gang.