Veteranen Tommy Emmanuel er et stort navn i australsk country- og rootsmiljø. Gitaristen, som spiller “fingerpicking” stil, blant annet inspirert av Chet Atkins, ble i 2010 utnevnt til medlem av “Order Of Australia” for sin musikalske innsats. Skal en sette Emmanuel i en bås, er det nok country og bluegrass som passer best, men jazzen er aldri langt unna. Og leter en godt og er litt velvillig innstilt, finner en også blues-elmenter. At Tommy Emmanuel er respektert i Nashville, ser en på gjestelista over artister han har med seg på sitt nye album. Her er Nashville-størrelser som Rodney Crowell og Ricky Skaggs, bluegrass-virtuoser som David Grisman og Jerry Douglas og nye og spennede navn innen rootsmusikken som Jason Isabell og Amanda Shires. Så gjør det nok heller ikke noe for salget at Emmanuel kan skilte med Mark Knopfler som gjest. Albumet åpner med et eksempel på “country møter blues”, en tolkning av Doc Watsons “Deep River Blues”. Gjest her er Jason Isabell, mannen som etter at han forlot Drive By Truckers har blitt en favoritt blant americanafolket. Etter en fin, men litt for glatt duett med Ricky Skaggs, blir det bluegrass som blir mer og mer jazza. Til fingerspissene eminent gitarjobbing, det skal ikke stå på det. Men jeg våkner ordentlig opp først på spor seks. Her er det J.D. Simo som gjester. Noen i blueskretser har kanskje vært borti ham. Siste album til bandet hans SIMO, fikk ihvertfall topp score her i Bluesnews i september. Uansett, Simo og Emmanuel gjør en catchy tolkning av Otis Reddings “Dock Of The Bay” i, skal vi si, singer/songwriter-landskap. Amanda Shires, kona til nevnte Jason Isabell, krydrer “Borderline” med sin vare stemme og fantastiske felespill. Albumets høydepunkt. Lap steel-gitaristen Jerry Douglas leker seg sammen med Emmanuel i en instrumentalversjon av Jimi Hendrix’ “Purple Haze”. Her går det fort i svingene. På “Keepin’ It Reel” tar vi en sving innom Irsk folkemusikk, og “Jangology” er som navnet tilsier en hylles til “The King Of Gypsy Jazz”, Django Reinhardt. Alt i alt bør du nok være glad i bluegrass, og kanskje det mer jazza landskapet av stilarten, for å ha fullt utbytte av skiva. Men gi den en sjanse. Det er ei skive som vokser, selv om jeg skulle ønsket Tommy Emmanuel i større grad hadde tatt fram den litt mer røffe siden, slik som på “Purple Haze”. Tommy Emmanuel gjester Bergen og Grieghallen den 22. mars.