Clifton Chenier representerer den populariserte formen for Zydeco som i det minste i noen grad har nådd ut til massene. Opprinnelig sluppet i 1975 er dette på samme måte en praktfull porsjon festmusikk. Tillat meg å klargjøre begrepene en smule - Cajun er musikken til de opprinnelig franske settlerne som ble fordrevet fra Canada midt på 1700-tallet. Creolene, der Zydeco vokste frem, var en sammensatt gruppe av frie fargede eiendomsbesittere. Til dette kom en stor gruppe flyktninger fra Haiti etter slaveopprøret der - sammen med rømte slaver annet steds fra. Afrikansk musikk, karibisk musikk og allehånde religiøse impulser ble med på veien videre. Så har disse kulturene eksistert i de samme isolerte deltaområdene i sørstatene, og selvsagt har de lånt av hverandre - men den separate identiteten er likevel viktig. Chenier er en av de største stjernene Zydecoen har sett, og den foreliggende utgaven av ”The Red Hot Louisiana Band” er en av de beste vi har hatt. Det finnes ikke dårlige plater med Clifton Chenier, så der er du relativt trygg - og Bogalusa Boogie er for novisen en utmerket første introduksjon. Det lånes helt uten skam fra andre genre etter hvert som Clifton finner det formålstjenlig - ”Ride’em Cowboy” hadde neppe gått hjem i Nashville for å si det pent - for eksempel. Clifton tar ikke akkurat det så tungt og holder øset gående med saksofon, fele, trekkspill, vaskebrett og skje. Prøv å ikke smile! Du får det ikke til.