Vi har ikke for vane å anmelde plater som ligger så langt unna blues, americana og classic rock-begrepene som Lighthouse Sweden egentlig gjør. Men samtidig er det en bluesy følelse i gitarene og stemningen, det dukker opp et bluesladet munnspill, og det er country singer/songwriter-kvaliteter i det mollstemte kvarteret som varmer. Du kan godt si at dette er et popalbum, men med røtter i americana og blues som tidvis får deg til å stoppe helt opp og bare synke inn i Lighthouse Swedens verden. Det ser ut til at kjernen i Lighthouse Sweden er sangeren Linda Brandemark, som også spiller akustisk gitar, og Mats Brandemark som også synger, spiller gitar og tangenter. De skriver låter som på en måte har noe av popmagien til gode gamle Cock Robin, og Linda Brandemark har nok også noen av kvalitetene både som sanger og låtskriver som amerikanske Aimee Mann. Men de blander popkvalitetene med blues/roots-følelsen til ­artister som Chris Rea og Vaya Con Dios, og har et par låter som «Love can seriously damage your heart» og «Hole in my soul» med kvaliteter som ville blitt radiohits på 80-tallet. Garantert! På «Neon signs» løper de pop-linen helt ut og låter som en blanding av a-ha og Cranberries-vokalist Dolores O’Riordan som nettopp så tragisk gikk bort, og de rocker som Nick Lowe og Dave Edmunds på «Silver & gold» på en god måte. Men den virkelige snakkisen for meg på dette albumet er en ren countryballade i «Easier to lie». Den er en riktig perle som klarer å få frem de følelsene med at vi ofte later som at alt er bra selv om det ikke er det. En melankolsk countryballade som burde havne på manges playlist! Det er nok en fin countryballade, denne gangen en som minner om våre egne Somebody’s Darling med ­«Silent city». Det er masse talent i Lighthouse Sweden, og samtidig er stilen deres så vinglete mellom pop, americana, rock’n roll, countryballader og noe som er lyrisk bluesete som Chris Rea at jeg er redd de ikke passer inn i noen bås. De blir derfor oversett av anmeldere og musikkelskere flest. Men jeg digger måten de bruker melankolien og snekrer låter på, og kan anbefale en lytt utenfor den vanlige blues-atmosfæren!