Vokalfenomenet Minnie Riperton ble født i Chicago i 1947. Hun hadde derfor knapt fylt seksten år da hun ble presentert for Chess Records i 1963. Mannen bak dette grepet het Raynard Miner, og han hadde sett seg ut Minnie som erstatning for en av stemmene i The Gems, en jentegruppe han tilfeldigvis var manager for. Gruppa fungerte også som korister for innspillinger med folk som Etta James og Little Milton. Riperton rakk noen få innspillinger med The Gems før det hele var slutt i 1966. På disse innspillingene er det mulig å ane den kommende sopranen med den utrolige spennvidden og full kontroll over tre oktaver. I 1967 var situasjonen den at Marshall Chess veldig gjerne ville henge seg på den rådende psykedeliabølgen, og det fikk følger for den nå tjue år gamle Minnie. Chess koblet henne med et band kalt Rotary Connection og sendte dem i studio. Mye av stoffet er med her, og kan vel høfligst beskrives som ”av historisk interesse”. Rotary Connection ble aldri noe annet enn et lokalt fenomen, og Chessflørten med datidens trender er vel anerkjent som et historisk feilgrep. Likevel, uansett hvor døllt dette høres ut med dagens ører - og hvor lite du liker tverrfløyte – så er det vanskelig å ikke la seg fasinere av den utrolige stemmen Minnie besitter. Rotary Connection falt sammen i 1971, og tre år senere ble Minnie Riperton plukket opp av Epic. En morsom anekdote er at debuten hennes for Epic, som også ga henne den største hiten ”Lovin’ You”, er produsert av Stevie Wonder. Wonder var en stor fan av stemmen hennes, men opptrer under psevdonymet El Toro Negro for ikke å skape kluss med egen kontrakt på Tamla Motown. To år etter dette, da karrieren hennes virkelig var i ferd med å ta av, ble hun diagnostisert med brystkreft. Da kreften ble funnet hadde den spredt seg, men selv i en situasjon der hun var dødssyk fortsatte hun å turnere og spille inn plater. Riperton døde, 31 år gammel, i 1979. Her er den historiske starten, og selv som psykedeliavokalist er det store ting hun byr på.