Jimmy Regal and The Royals
Jimmy Regal and The Royals
Late Night Chicken
Lunaria Records
Jukejoint-trio inspirert av Fat Possum-katalogen
Bluestrioen Jimmy Regal and the Royals fra London (se intervju side 30 ) skapte i 2017 store forventninger med sitt selvtitulerte tolvsporsalbum der både originalmateriale og coverlåter av folk som Professor Longhair, Huey»Piano» Smith, Bo Diddley og Little Walter bygde bro mellom New Orleans-rytmer og rock’n’roll-elementene i tidlig Chess-blues. Med årets album er soundet enda mektigere. Flertallet av låtene er bandets egne (for det mest signert CJ Williams) og deres unike blanding av karnevalsrytmer fra New Orleans og munnspillbasert Chicago-blues har blitt utvidet med en solid dose North Mississippi Hill Country-blues.
Kall dem en jukejoint-trio inspirert av Fat Possum-katalogens artister. Tittelsporet er basert på grooven og riffet i den avdøde Hill Country-legenden R.L. Burnsides «Old Black Mattie». I likhet med R.L. Burnside greier de seg uten bassist, men i stedet for en ekstra gitarist har CJ Williams (gitar) og Sammy Samuels (trommer) med seg en sanger (Joff Watkins), som også er en eksepsjonell munnspiller med inspirasjoner fra Mark Feldman i Nine Below Zero, Sonny Boy Williamson II og Big Walter Horton.
Mye av styrken til albumet er hvordan dramaturgien i låtrekkefølgen får fram bredden i bandet. Bandets eget materiale utgjør de sju første låtene og kulminerer med albumets høydepunkt, den vest-afrikanskinspirerte trancebluesen «Can’t Cry No More» med gjestespill av Alan Hughes på djembe og den kora-spillende senegaleseren Dabiel Cissokho. Watkins spiller nydelig Stevie Wonder-inspirert kromatisk munnspill.
Det andre hovedsporet er plassert midtveis i låtrekkefølgen etter noen treffsikre R&B-stompere som kunne vært Okeh- eller Chess-singler i 1959. Spor nummer fem er den suggererende instrumentalen «Regal Alley» som kunne vært soundtrack til The Wire, bygd rundt noen hovedriff og introen til Watkins’ forvrengte munnspill før Samuels og Williams slipper til som de rytmekongene de er.
Overgangen til de avsluttende tre coverlåtene er elegant: Junior Kimbroughs monumentale hill country-groove “All Night Long” kunne ikke vært et bedre valg etter det vestafrikanske, så går trioen berserk med Howlin’ Wolfs «Commit A Crime» og Jerry Byrnes klassiske New Orleans-pianorocker (komponert av en 16 år gammel Mac Rebennack/Dr. John) «Lights Out» overført til rockabilly for munnspill, trommer og gitar.
Plata kunne like gjerne vært spilt inn på en hjulbåt i New Orleans, men det kunne ikke vært gjort bedre enn i en ombygd fyrbåt duvende ved Themsens mudrete bredder og med Simon Trought bak produsentspakene i Soup Studio.