LAWSON VALLERY BAND

LAWSON VALLERY BAND  - No Deposit No Return

LAWSON VALLERY BAND
No Deposit No Return
Tylden & Co

Outlaw country av godt gammelt merke

Oppfølgeren til outlaw country-albumet «Texiana» er her. Med elementer av rock’n roll, blues og gospel er dette outlaw country av godt gammelt merke. Ti nye låter skrevet av amerikaneren Lawson Vallery og nordmannen Bjørn Nilsen. De har fått med seg Linda Gail Lewis, rock’n roll-ikonet Jerry Lee Lewis nå 73 år gamle søster som har vært involvert i norske artister tidligere med Stephen Ackles, i tillegg til Van Morrison. Og de har fått med seg fele/gitar-virtuosen Bill Booth. Amerikaneren som har gjort nordmenn av seg og spilt med både Åge Aleksandersen og CC Cowboys og nå aktuell med det nye bandet The Bills. 
Linda Gail Lewis har visstnok gått varm på radiostasjoner som spiller countrymusikk i Texas og Louisiana i sommer med låta «Back to the dance halls» som hun bidrar til på dette albumet, og «Bayou weekend» med Bill Booth som nå nettopp er sendt ut til radio i Norge. 
Lawson Vallery har vokst opp med Grand Ole Opry-sending­ene i Texas og Louisiana på 50/60-tallet, og bruker sin oppvekst til å lage old school outlaw country slik karer som Ray Wylie Hubbard på 70-tallet, og Willie Nelson før ham gjorde. 
Åpningslåta på dette nye albumet er en countryballade med tyngde. «Now I’m just a throw away – no deposit no return”, synger Lawson med en overbevisning som ikke er dagligdags i dagens countrymusikk. Dette er old school. En 50-60-talls sorgfull countryballade som ville fått applaus fra størrelser som Hank Williams. Kanskje han sitter der oppe og gjør nettopp det, med fullt fokus mot Norge.
Lawson Vallery Band er for gamle countryfans med hjertet i 50/60-tallet, og vi kan strekke oss et par-tre år inn på 70-tallet med Kris Kristofferson, Ray Wylie Hubbard og deres band, om vi tenker oss om. Old school country, litt honky tonk på låter som «Back to the dance halls”, med en fortsatt glitrende Linda Gail Lewis, må jeg melde. Gospelfølelse fra sørstatene i «Salvation», der Tracee Meyn bidrar i en kraftfull duett, og litt Chet Atkins-driv i instrumentallåta «Voodoo intermission». 
Dette er en mye bedre og mye mer variert outlaw country-plate enn den jeg sist hørte av Lawson Vallery Band. 
Basisen for Lawson og bandet hans er mye av den outlaw country-sjelen som fikk Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris til å danne The Highwaymen. Selv om Lawson Vallery Band søker mer mot balladeformen enn Highwaymen så har de drukket av den samme kilden. Og Lawson og Linda Gail Lewis (for andre gang på denne plata) avslutter derfor albumet i samme stil som Lawson åpnet den. Med følelse, i balladeformen og med en troverdighet i hvert et ord som synges om livet og veien. Er du country-fan som har ventet på noe gammelt-nytt, noe old-school som vil overbevise deg, er Lawson Vallery Band en meget hyggelig overraskelse!