Jeg kan med min beste vilje ikke forstå hvorfor ikke Chris Cain forlengst er superstjerne i bluesuniverset. Mannen er jo suverent bra som gitarist, pianist, låtskriver, you name it! Det er sannelig ikke mye jeg ville ha gjort annerledes med denne utgivelsen hvis jeg var Kid… Og grunnen til å nevne Kid her, er jo selvfølgelig at skiva er spilt inn hos Kid Andersen i Greaseland Studio i San Jose. I seg selv et kvalitetstegn nå om dagen. Kid sjøl deltar bare i begrenset omfang som musiker, men med dette laget, så klarer de seg vel greit sjøl. Hør bare: Larry Taylor på bass, Tony Braunagel på trommer, Jim Pugh på piano, blåserekke med Nancy Wright, Jack Sanford og John Halbleib, og også med flott gjesteopptreden av den eminente munnspilleren Aki Kumar på låta ‘Evil Mined Woman’. Strålende fra ende til annen. Cain sjøl synger (og for å pirke litt; noen ganger muligens litt anstrengt), spiller flott gitar, men også sax på ‘Kidney Stew’ og piano på ‘Tell Tale Signs’, ‘Trying To Forget It’ og ‘Sittin’ Here Wondering’. Uansett hva Chris Cain gjør, så gjør han det suverent. Denne mannen fortjener oppmerksomhet, folkens! Hvert eneste spor på denne meget varierte CD’en kunne vært nevnt som favorittspor, alt etter sinnsstemning, og jeg er sikker på at alle vil kunne finne seg sin egen favoritt her. Man kan ane alt fra BB King til Guitar Slim i kulissene, og i den tidligere nevnte ‘Tell Tale Signs’ nærmer vi oss ‘late night blues’. Prøv Chris Cain, finn din favoritt. Sjøl holder jeg en knapp på hele skiva som en helhet. Jeg blir glad av denne musikken, så enkelt er det. Rett og slett!