Mick Kolassa and Friends
Mick Kolassa and Friends
Double Standards
Egenutgitt / Taylor Made
Flott håndtverk
Mick Kolassa bor i et “veikryss” kalt Taylor, et steinkast fra universitetsbyen Oxford i Mississippi. Her kan han spasere bort på Taylor Grocery & Restaurant og få seg et overraskende godt måltid, med tanke på hvor vindskeivt og slitt bygningen ser ut på utsiden (en plass du virkelig ikke bør gå glipp av om du er i Mississippi). Han kan og sette seg i bilen og kjøre snaue halvannen time vest og besøke bluesvenner i Clarksdale, eller kjøre like langt nord og besøke Memphis, blant annet for å være på styremøter i “The Blues Foundation”. Sist gang vi hørte fra Mick, var da han og kompisen Mark Telesca ga ut et album med blues-versjoner av Beatlessanger. Nå har Mick, også kalt Michissippi Mick (han er egentlig fra Michigan), laget et helt album med duetter med bluesvenner. Av de mer kjente han har fått med seg er Sugaray Rayford, som besøkte Norge i vinter, pianisten Victor Wainwright og gitaristen Tas Cru. Med Jeff Jensen som bandleder og produsent har han laget et velspilt album, der han sveiper innom flere stilarter, fra ganske så “low down” til mer funky stoff. Men jeg synes han har gjort et feil valg når han har gått for stort sett cover av blues-standarder. Tre av Willie Dixons mer kjente låter, samt låter som “Rock Me Baby”, “It Hurts Me Too”, “Key To The Highway”, “Fever”, “Nobody Knows You” og “Ain’t Nobody’s Buisness”. Ok, på noen av disse har han gjort litt annerledes tolkninger, som på “Nobody Wants You”, der en nydelig fele er viktig i lydbildet og en slepen versjon av “Spoonful”, der orgelet preger lydbildet og hvor Erica Brown briljerer vokalt. Ellers likte jeg godt versjonen av Tampa Reds “It’s Tight Like That”, som han gjør sammen med Victor Wainwright. Ikke så ofte en hører Hokum Blues nå til dags, den humoristiske og ofte vågale blues-stilen som var populær på tyvetallet. Som sagt, flott håndtverk fra Mick Kolassa & co. Som sådan kunne den fortjent en 5’er i karakter. Men desverre Mick, du får trekk for så til de grader å ha valgt øverst i hylla over kjente blueslåter. Men kanskje ei skive å gi til en venn som ikke er så bevandret i bluesen? For Kolassa og venner er meget kompetente musikere.