25 år siden "Coming Down With the Blues"
Du kunne lese artikkelen om Good Time Charlie i septembernummeret av Bluesnews, der Arle Hjelmeland og Johnny Augland forteller om innspillingen av plata og bandets tidlige historie. Dessverre ble det ikke plass til hele saken i bladet, så vi gjengir her det som ikke kom med; en gjennomgang av Coming Down With The Blues låt for låt.
- De femten låtene ble ferdig innspilt og mikset i løpet av en uke. Vi ga ut platen på vårt eget selskap Good Time Music og slapp den på vårparten 1995 gjennom distribusjonen til Amigo, forteller Arle Hjelmeland til Bluesnews. Arle Hjelmeland er eneste gjenværende originalmedlem fra grunnleggingen i 1982 og fra besetningen på debutalbumet. De andre tre var Leif «Dixon» Korsnes på kontrabass fra Fyllingsdalen og Bergen, trommeslager Per Fredriksen fra Vennesla utenfor Kristiansand og gitarist og pianist Johnny Augland fra Augland i Torridal, Kristiansand kommune.
Coming Down With the Blues ble hyllet av anmelderne og har i ettertid fått status som en milepæl blant norske bluesutgivelser. Det var ikke bare nystartede Bluesnews (fanzine for Oslo Bluesklubb 1995-1997) som var begeistret – i riksmediene var nestorer som Stein Østbø (VG) og Øyvind Rønning (Dagbladet) blant de mange som trakk fram superlativene.
Albumet ble nyutgitt på CD i 2008 med singelen «Davy Crockett» som bonusspor. I anledning 25-årsmarkeringen kommer det på vinyl, og før pandemien endret vilkårene for musikkbransjen var det også planlagt jubileumskonserter med originalbesetningen til Coming Down With the Blues. Dette er nå skjøvet på til 2021.
Arle Hjelmeland har ledet Good Time Charlie i 38 år. (Foto: Mona Johansen).
Spor for spor
Arle Hjelmeland tar oss gjennom Good Time Charlies debutplate fra 1995 låt for låt. Med mindre annet blir opplyst er alle originallåtene skrevet av Arle Hjelmeland. Han forteller:
Boogie Man. - Åpningssporet på albumet var den eneste helt ferske låten vi hadde. I tidlig live-repertoar hadde vi Louis Jordans «Choo Choo Boogie», Amos Milburns «Milk & Water» og den mer opprocka «My Baby’s Boogien’». Svart rock’n’roll er inspirasjonen for dette sporet.
Why Don’t You Stop Babe har jeg skrevet sammen med Johnny Augland. En slags Louisiana Swamp blues, som GTC hørte veldig mye på. Den første T-Birds-LPen var en inspirasjon gjennom type låter som ble spilt inn, men gitarsoundet og romklangen var Johnnys uttrykk.
Broke and Lonely. Her synger jeg gjennom munnspillmikrofonen. Denne ble opprinnelig spilt inn av Johnny «Guitar» Watson med Johnny Otis som medkomponist på King Records i 1961 (B-siden på «Cuttin’ In»-singelen). Johnny gjør om originalens gitarriff til et funky Ray Charles-inspirert pianoriff. Johnny er Blues-Norges kronjuvel!
I Ain’t Gonna Be Your Monkey Man ble komponert av Willie Dixon og Leonard Caston for Willie Dixon’s Big Three Trio. Veldig representativt for hva vi drev med live. Blues med humor.
På Bluesnews’ vegne skyter vi inn at Auglands gitarspill er over det hele med rå Willie Johnson-lignende bebop-løp.
I’m A Fool To Care av Art Neville må ikke forveksles med I’m A Fool To Care, opprinnelig innspilt av Ted Daffan i 1940 og gjort til en millionselgende swamp pop-hit med Jo Barry i 1961. Faktisk synges det «I’m just a fool to care».
Arle forklarer: - Denne nydelige New Orleans-balladen hørte jeg første gang på en samleplate med Specialty-innspillinger av Art & Aaron Neville som kom ut på Ace i 1987.
Den gråtende gitaren til Johnny Augland høres i Bluesnews’ ører ut som den spilles gjennom en Magnatone-forsterker, slik Robert Ward og Lonnie Mack brukte.
Out My Door var en publikumsfavoritt, forteller Arle. - Følgende røffe punchline «… I’m in love with your daughter, baby/ out the door you go.” Rå Texas/Chicago-shuffle et eller annet sted mellom Ray Sharpe og Howlin’ Wolf. Flere norske bluesband har hatt den på repertoaret.
Lil’ Girl er et oppvisningsnummer med fenomenet Johnny Augland på piano. En nostalgisk 50-tallssviske som i Norge var kjent som «En liten pike i lave sko» med Nora Brockstedt, skrevet av dansken Knud Pheiffer. Johnny pleide å ha solonummer på piano under konsertene våre. Hans rhumba- og boogie woogie-blues kombinerte Ray Charles og hans New Orleans-helter Professor Longhair, James Booker og Allen Toussaint. Da han spilte denne sangen på Pigalle, nattklubben i 2. etasje over Olympen satt Nora Brockstedt ned og nøt en drink! I vår bluesblanding var det helt naturlig å legge inn folkelige pre-rock’n’roll-svisker fra Ønskekonserten. Det er Good Time Charlies oppfatning av folkemusikk.
I’m Movin’ Out er nok en New Orleans-inspirert Good Time Charlie-original. En anelse Earl King-funk.
Coming Down With the Blues. Albumets blåsvarte tittelspor kommer fra sangboka til Don Covay, som i tillegg til å være en av de store soulartistene på 60- og 70-tallet også var en original og produktiv låtskriver. Vi tok den fra Smiley Lewis’ Okeh-innspilling fra 1962. Covay selv gjorde den i 1960 og Memphis-sangeren Jeb Stuart spilte den inn på Sun i 1961. En av de få andre som har spilt den inn er Marcia Ball på albumet Presumed Innocent (2001). Kanskje hun har hørt den versjonen til Good Time Charlie som kombinerer bredspektret New Orleans-piano og lysende Chicago-blues-munnspill.
Arle forteller: - Tom Skjeklesæther tok med seg plata vår til Austin i 1995 og ga den til deejayen på Antone’s. Ifølge ham ble den svært populær, så populær at den etter kort tid forsvant fra diskotekpulten. (Vi tror ikke at det var Marcia Ball som var den skyldige).
Veguzdal. Bluesnews gir sin egen karakteristikk av Johnny Auglands instrumentalkomposisjon tilegnet et veikryss nord for Vennesla. I Bluesnews’ ører et møte mellom Jimi Hendrix’ «Third Stone From the Sun» og T-Birds-episke versjon av «Rich Woman». Blues in space. Vegusdal med z for anledningen. Hjelmeland kaller dette nummeret for «moose twang». Musikk fra elgskogene i dalstroka innafor Kristiansand.
No Buts And No Maybes komponert av Henry Roy Byrd alias Professor Longhair. Rhumba blues med Johnny på piano. For en musiker han er!
Homesick er en sakte elektrisk talkin’ blues. Arle viser sitt format som munnspiller i Walter Horton/Little Walter-skolen.
I’m Hooked er den eldste låten av våre egne. Jeg skrev den sommeren 1990 på en gresk øy, forteller Arle. - Kadonka-komp med T-Bone Walker-sitater i intro og outro.
You Don’t Love Me av George “Harmonica” Smith, en annen stor munnspiller Arle har vært opptatt av. Her med Johnny Augland som vokalist og pianist.
She’s Talkin’ Bout Loving - i Bluesnews’ ører en originallåt som høres ut som en hyllest til Jimmy Rogers, Muddy Waters’ gitarist i stjernebesetningen hans tidlig på 1950-tallet. Rogers' rolle i dette bandet og på egne innspillinger som «That’s Allright», «Walking By Myself», «Rock This house» og «Sloppy Drunk» gjør ham til en av arkitektene, ikke bare i moderne blues, men også rock’n’roll. Johnny Augland spiller fabelaktig.
Bonusspor 2008-utgaven: «Davy Crockett», eller The Ballad of Davy Crockett, som originalen til George Bruns og Thomas Blackburn het da den ble hit med Billy Hayes i 1956, var første studioinnspilling som Good Time Charlie gjorde. Den ble gjort i Cross Studio i 1988 og Johnny Augland hadde nettopp kommet inn i bandet.
- Jeg hadde tidligere gitt ham et opptak av T-Birds-konserten fra Hulen i 1985, forteller Arle. - Han lærte seg liveversjonen av «Jumpin’ Jimmies». Det var slik vi ble kjent. «Davy Crockett»-innspillingen er et typisk uttrykk for humoren og virtuositeten som Johnny bidro med i Good Time Charlie. Pianoiavdelingene ga repertoaret til Good Time Charlie en egen dimensjon.Denne ble utgitt på singel og hadde «Come On» av pianorockeren Willie Egan som B-side. Davy Crockett ble en slags hit gjennom at den ofte ble spilt på det NRK-radio gjennom suksessprogrammet Borgulfsen.
Du kan lese hele saken om Good Time Charlie i septembernummeret av Bluesnews.
