Mike Flanigin har i over 30 år hatt en rolle i Texas Blues. Han er spesielt kjent for sitt eminente Hammond B3-spill. Han er også stødig på gitar og har turnert med The Red Devils og vært å se i prosjekter med mange kjente navn: ZZ Top, Eric Clapton, Robert Plant, Willie Nelson, m.fl. På 90-tallet var han en del av husbandet på Antone’s, og det var der han gikk over fra gitar til Hammond B3, først under veiledning av Big John Patton, men senere fikk han gode tips fra folk som Jimmy Smith, Jack McDuff og Jimmy McGriff.  I 2009 ble han med i trioen til Jimmie Vaughan, som ennå spiller jevnlig. Han har også jevnlig vært å høre både på plate og scene med Billy Gibbons. Sitt første album The Drifter ga han ut i 2015 og fikk gode kritikker bl.a. i Rolling Stone. De siste årene har han vært samboer med den kanadiske gitaristen og vokalisten Sue Foley, som kan fylle en Wikipediaside alene. 
I dette coronaprosjektet har han tatt med Sue Foley og trommeslager Chris Layton i studio, hvor de formentlig holdt god avstand, men spilte tett. På tittelsporet, Hopkins låta West Texas Blues, maner de frem bildet av åpne tørre landskap. Selv om jeg ikke har vært nærmere Texas enn Florida og et par Texasburgere i Nittedal, føler du den stekende sola og den varme vinden som blåser. Dansefoten beveger seg på Otis Smothers I Got My Eyes On You, mens de øker takten ytterligere med I Live Where The Action Is. Sue Foley skinner  på Eddie Taylors Bad Boy og de ruller videre med Jerry Wests If You Think I've Lost You, og en Texasplate må selvfølgelig ha en dose ZZ Top, her med Thunderbird. Candy Kisses er en like sukkersøt duett med Sue Foley, som tittelen tilsier. De leverer også minneverdige versjoner av Rockin' Daddy og Rooster Blues, før de legger om takten og avslutter  med Guitar Gables instrumental, Congo Mombo. 
Et særpreget produkt i disse moderne tider, egnet til å fremkalle sentimentale følelser hos oss som lyttet mye til Texas på 70- og 80-tallet. Sue Foley er kanskje fra Canada, men dæven som hun fikser dette her!