Når du blir kalt det sprituelle barnebarnet til Koko Taylor, og blir sammenlignet med folk som Etta James og Tina Turner, har du litt å leve opp til. For de som frekventerer Youtube har det over tid vært mulig å beskue artisten i fri dressur på diverse scener. Ingen tvil om at dama har både stemme og scenepersonlighet. 
Hun debuterer her på Gulf Coast Records med 13 låter komponert sammen med Mike Zito, som også har produsert utgivelsen. Etter 4-5 beinharde funky bluesrocklåter blir det etter hvert klart at sangskrivertalentet ikke står i stil med stemmen og scenepersonligheten. Det er ingen melodiske linjer som fester seg i hjernen her. Hardtslående blåsere bidrar heller ikke til å nyansere lydbildet, som er firkantet og kompakt. Det er derfor et deilig pusterom når hun trår til med en á capella Hand In Hand som går over i låten Heavy, som ikke er så tung, men tilbakelent med lett slidegitar. Det blir også luft i luka med On It's Way, som ikke bare har rock, men også roll. Her svinger det! Det gjør også No Sale som byr på drivende texas boogie. 
Noen lyspunkter er det altså på CD'en, som ikke klarer å formidle den livsgleden som hun annonserer i presseskrivet. Hun må nok få seg noen mer særpregede låter før hun kan leve opp til «hypen» i innledningen og overskriften på hjemmesiden sin der hun kaller seg «The Baby Doll of The Blues»! Den finner du foreløpig bare på Youtube!