Dette er på alle måter et band som kan stå for navnet sitt. Til sammen har de reist tusenvis av mil og spilt inn hundrevis av plater med band som James Harman Band, The Fabulous Thunderbirds, The Radio Kings, Mannish Boys, Sugar Ray and The Bluetones, m.m. Lista er alt for lang til å nevne alle her. Vokalist Brian Templeton la jeg merke til allerede da jeg anmeldte The Radio Kings i forløperen til Bluesnews for Oslo Bluesklubb på 90-tallet. En klassisk blues-soul-r&b- stemme! Kid Ramos, Willie J Campbell og Jimi Bott har alle vært innom Thunderbirds, og de to førstnevnte også James Harman Band. Tangentmann Anthony Geraci har også deltatt i en rekke prosjekter gjennom årene, og var senest å se på Notodden i fjor. 
Deres første utgivelse Wild Again var en elegant bluesplate, om noe tilbakelent. På denne har de bestemt seg for å strekke strikken noe for å gjenspeile at de liker mye annen musikk enn rein blues. Plata innledes med en psykdelisk snutt før de drar i gang med Got Love, med sugende bluesgitar og friske r&b-blåsere. Gone To Stay starter også friskt med stakkato trommer og drives frem som en klassisk r&b-låt. Tittellåta You Ain't Done starter som en klassisk låt av Rolling Stones eller Free. Disse seniorene har ingen planer om å legge seg tidlig! De roer det litt ned på Already Gone, som har flerstemt sang i en blanding av country og tidligere nevnte rockeband. På den rolige og ettertenksomme Whom My Soul Loves er det Ruthie Foster som tar deler av vokalen. Sjelfullt!  Millinda er nesten luftig pop med en anelse country, mens Nothing Left To Give har et latinopreg, så en nesten venter at Carlos Santana skal komme inn, men Kid Ramos fikser den jobben greit! På She'll Never Know får vi igjen noe roligere blåserdrevet r&b av mangel av en bedre beskrivelse. I Ain't Good For Nothin' har en underliggende ragtime rytme, toppet med slidegitar og munnspill. Fallen har et tyngre gitartema, men avsluttende Favorite Dress har et aldri så lite touch av Jumping Jack Flash. 
The Proven Ones har begått en imponerende plate for de som liker litt luft i luka. Den største utfordringen med å omtale denne plata er at de fleste låtene inneholder flere momenter, så en skal ikke henge seg opp i dem, men høre sjøl. Da vil du få høre en CD som sparker unna fra start til mål!