Gitaristen Steinar Karlsen fra Sunnfjord har en bakgrunn fra band som Hot Little Mama og Good Time Charlie, men har de siste årene gitt ut en rekke instrumentalalbum. Han har tidligere drevet med Ulyddium og vært på Tur, men på sitt femte album setter han kursen mot Venus. Plata har sine speisa øyeblikk, men det er likevel noe jordbunnet over Karlsens univers. Den innledende låta The Goodbye har en slags orientalsk ørkenmystikk over seg, mens Night Flight har et mer rocka uttrykk. The Karman Line har et hint av latino, som Los Straitjackets kunne ha gjort, mens Weigthless og Acid Rain er langt der ute. A Billion Stars svever melodisk av gårde mellom stjernene. Monsters gir oss bluesshuffle i verdensrommet, mens The Trip kunne ha vært Santana i et livlig øyeblikk. Plata har også innslag av New Age på Red Skies, men blir som hvileskjær å nevne i forhold til melodiske og energiske låter som Picnic On The Moon, Venus og Space Camel. 
Egentlig vanskelig å beskrive instrumental musikk. Det låter som om Ry Cooder og Marc Ribot hadde spilt i The Shadows eller et annet instrumentalband på 60-tallet. En del instrumentalplater kan fort bli navlebeskuende instrumentonani, men Steinar Karlsen svinger elegant utenom alle fellene og kommer seg trygt til Venus. Om han kommer seg tilbake er ikke godt å si, men da har han i hvert fall med seg god musikk til å holde humøret oppe med! Han har tidligere fått mye skryt for platene sine i inn- og utland, og han svever ­elegant over lista denne ­gangen også.