Når storebroren din er selveste Kim Wilson, er det kanskje ikke rart at debutplata di hele tiden bringer tankene til nevnte søsken. Ei heller når storebror like så godt spiller munnspill på nesten hele skiva, samt tidligere har framført og skrevet nesten alt materialet på albumet. Således kan hovedinntrykket mitt av Brad Wilsons No More Doggin' mer eller mindre oppsummeres. Det hele blir kanskje litt for anonymt og i skyggen av den egentlige hovedpersonen til å nå helt opp. Brad Wilson er en solid vokalist, men litt mer anonym enn storebroren (som for øvrig er en av verdens beste bluesvokalister, uansett). Når det er sagt, så er denne skiva proppfull av godt håndverk og solide prestasjoner. Storebror Kim spiller uforlignelig potent bluesmunnspill av den tradisjonelle sorten og løfter hele produksjonen mange hakk hver gang han puster inn og ut. Ringrever som Danny Michel på gitar, Robert Welch på tangenter, Troyd Sandow på bass og trommis Marty Dodson er også med på å gi det hele et ytterst formfullendt og velklingende sluttresultat. Lydbildet og produksjonen er dertil upåklagelig smakfull og stilriktig, men det er jo alle utgivelser på "Big" Jon Atkinsons Bigtone Records. Blant mine favoritter på skiva, finner man blant annet: "She's Murder" (fantastisk tredjeposisjonsspill av Kim Wilson), "Sinner's Prayer", tittellåta "No More Doggin" og klassiske "Don't Bite The Hand That Feeds You". Et trygt kjøp!