Vi har vel alle kjent på den følelsen av at man tror man kjenner noen og så blir overrasket ut av det blå. Eller rettere sagt ut av The Blues når det gjelder dette erfarne bluesbandet. Etter mange år med New Orleans-inspirasjon settes det en ny kurs for det så erfarne laget bak organist og trekkspiller Jan Tore Lauritsen. Han og bandet har ikke vært fremmed for soul-influert blues tidligere, men denne blåøyde og slepne og lune soulmusikken som dette albumet innbyr til er nytt for oss som har fulgt bandet. Det er som om Jan Tore har rykket med seg postkassen fra New Orleans og reist til Memphis. Fra ­Louisianas sydende cocktail til Tennessees mer svale og klassiske soulnetter slik mange husker 60-talls innspillinger fra Stax-studioet. Slik soulmusikk er fantastisk når den treffer, men det er også mange dusinvare-­artister innen sjangeren. Heldigvis kan vi melde at slik bandet klarte å få New Orleans under huden så har de klart det med Memphis også. De har nesten litt av Southside Johnnys soulfølelse på «Stay with me all the time», og Solomon Burkes nakne tidløse soul på «Nothing takes the place of you» og «You better believe». Det er ekte soul music med en fintfølende nerve. Og akkurat idet du føler at det kan bli litt mye blueeyed soul så banker J.T. og bandet til med edgy Texasblues med «You got me down» med akkurat så mye røff gitarriffing som man trenger for å røske opp i en plate, som får forsyninger av energi og gnist. Likeså med den soulfyrige «Be my girl». Kort og godt en killer av en låt, og med en vokal prestasjon med Eric Burdons kantete karisma over seg. Morsomt at de beste låtene er skrevet av J.T. og bandet selv, et band som også har byttet ut bass-ankeret Atle Rakvåg med Morten Nordskaug. Bassisten har sitt eget studio, «Mo’s Garage», der dette albumet er innspilt i sin helhet. Her er mye fint folk med på innspillingene i tillegg til bandet. Gjester som Jimmy Carpenter, Deanna Bogart, Mike Zito, Dave Fields, Paul Wagnberg, Børge-Are S. Halvorsen, Jens Petter Antonsen og Ronny Aagren. Noen har også levert låter til dette fine albumet. Hør bare en låt som «Please help me now» (skrevet av Monica Nordli, Steinar Albrigtsens partner) med fete gitarer fra New Orleans, mektige blåsere fra Memphis og et orgel og vokal som oser av levd liv og den nerven som alltid definerer om soulmusikken treffer eller ikke. Og når bandet treffer Van Morrisons irske folk og blåøyde soul med «Lovers holiday» (skrevet av Dave Fields), så skal jeg like å se den nordmannen som ikke danser hull på sokkene. For seg selv på hytta, humpende i bil langs landeveier, eller på nabolagets store fest. Dette er musikk som treffer nordmenn hardt! Legg til danske Mike Andersens åpningslåt «Anything I can do» og Mike Zitos avslutning på albumet med «Sweet on me», skjønner du at dette handler mer om kvalitet enn noen gang før fra J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters, i tillegg til en ny kurs. Så bra denne groovy soulfølelsen leveres, en overraskelse for flere av oss vil jeg tro. Det er opplagt at det må komme en «Blue Eyed Soul Volume 2» etter hvert også. Dette er soul gjort i samme ånd som Tad Robinson fornyet sjangeren med på 90-tallet, men som har blitt vannet ut med årene. En klar kvalitetsheving fra et av landets mest erfarne band!