Sari Schorr tok oss med sin rockete blues-vokal på Notodden i 2016, der hun hadde med seg sin produsent og nye beundrer i legenden Mike Vernon i bakgrunnen, og tidligere Robert Plant-gitarist Innes Sibun ved sin side. Det litt uforløste vi opplevde der er mye mer løssluppent og på plass på disse liveinnspillingene her fire år etter.
I likhet med Beth Hart lister hun old school-bluesens kvinnelige legender som store inspirasjoner: Bessie Smith, Ma Rainey, Etta James og jazzlegenden Billie Holiday. Ingen tvil om at de har noe av det samme lidenskapelige uttrykket både musikalsk og som vokalister/artister. Med en stemme som rekker over fem oktaver og øser ut følelsene slik både Beth Hart gjør i dag, og Janis Joplin gjorde på 60/70-tallet, har hun en stemme som gjør noe med deg. Enten du vil eller ikke.
Sari Schorr ble innlemmet i New York Blues Hall of Fame i 2015, og skal jeg gjette så er den omfattende Europa-turnéen som var planlagt sammen med utgivelsen av dette livealbumet kansellert. Hun skulle spilt i Frankrike denne dagen dette skrives (27. mars), og hele april skulle hun spille konserter i England. Flere av dem sammen med gitarlegenden Robin Trower. Det syder og koker som Beth Hart på sitt beste, eller en kvinnelig Robert Plant. Ingen tvil om at det gjør godt for en artist som Sari å skrelle av all finspilling, finpussing i et studio og bare gi full power. Denne konserten skulle jeg gjerne vært på der hun åpenbarer all sin soul, blues og rock-kraft med et dynamisk band som heller ikke sparer på konfekten. Bare hør låter som «Damn the reason» og hennes tårnsterke versjon av «Black Betty». Medfølger gjør også et par akustiske og ikke tidligere utgitte spor spilt inn for BBC. 
Sari Schorr begynner å bli den store artisten Mike Vernon lovte oss at hun var for fire år siden. En heftig og god konsertopplevelse med «Live In Europe», så får heller de ekte og bebudete konsertene her vente. Norge var uansett ikke på kartet denne gangen!