Stilen er umiskjennelig så snart Sonny Landreth åpner munnen sin i en laidback frasering, ikke ulikt den du kjenner Jackson Browne og kanskje Ry Cooder for. Og slidegitar-soundet! Slidegitaristenes gitarist fornekter seg ikke med et sound og et finger-picking uttrykk som dyrker less-is-more-prinsippet samtidig som det overøser deg med detaljer, hooks og passe innsmurte «greasy parts». Eric Clapton har i all ubeskjedenhet sagt om Sonny: Probably the most underestimated musician on the planet, and also probably one of the most advanced. 
Gitaristen som har jobbet for blant andre John Hiatt går mer eller mindre til sine røtter på dette albumet. Åpner i klassisk stil med tittelsporet før han kjører sitt V8 cabriolet-sound rett inn i den instrumentale «Lover dance with me» slik bare han kan. Mange minner går tilbake til det fantastiske «Levee Town», albumet han gjorde for 20 år siden. Zydeco-følelsen og trekkspillet tar han også med seg på neste vokale spor, «Mule». Klarer du å sitte stille til dette albumets sprengende kraft så kommer våren for sent til å redde deg. Du sklir rett inn i den største musikalske loopen Tusenfryd alltid har manglet med instrumentale «Groovy Goddess» rett etter. Du skjønner hvor det bærer hen bare med tittelen, og om Sonny Landreth alltid har vært en fantastisk elegant og følelsesrik slidegitarist gjennom mange år, så er dette låta som forteller deg at han aldri har vært mer levende, mer prangende, mer skitten, groovy og gnistrende. Jeg kan bare tenke meg at Lars Håvard Haugen trenger både en øl og surstoff etter å ha hørt denne låta første gang.
At mannen, legenden for alle som digger slidegitar, leverer et såpass følelsesladet og rett-på album der han etter hva jeg kan skjønne topper karrieren med flere utropstegn får meg til å smile mitt bredeste smil siden Corona gjorde deler av vårt liv til helvetes forgård. Trenger du en flukt er dette albumet alt du behøver! 
Sonny Landreth ble Grammy-­nominert for sitt forrige album, live-albumet «Recorded Live In Lafayette». Hans foreløpig siste studioalbum «Bound By The Blues» ga ham prisen for Beste Gitarist og Beste Bluesalbum under Blues Music Awards. Dette albumet er litt mindre blues, litt mer rockete instrumental gitarmusikk og zydeco-fyrig rootsmusikk. Men det vil treffe enhver bluessjel sterkere enn noe album du har hørt med mannen tidligere. RS Field, mannen som produserte hans tre første album, er tilbake bak spakene, og det er nok noe av nøkkelen for at dette albumet sparker så hemningsløst. For tro meg: Sonny Landreth har aldri sparket mer noen gang. På tittelsporet synger han da også: A new day is dawning and I have never felt so alive! 
For meg en soleklar klassiker, dette. Løp og kjøp!