Hvor begynner vi? Svein Finjarn skal ha begynt tidligere, men Beatniks (da også med en c i navnet) ble startet i 1961 og har siden hatt nok medlemmer til å fylle et par fotballag. Finjarn er imidlertid den med lengst fartstid, selv om han har vært ute av bandet i bl.a. The Vanguards og New Jordal Swingers og en rekke andre prosjekter. I begynnelsen var de et instrumentalband á la Shadows, men utviklet seg etter hvert i flere retninger og fikk også en avlegger i Titanic i Frankrike. Finjarns Stratocaster har siden 1982 vært den bærende kraften i bandet. Andre har kommet og gått, men Finjarn har bestått. Foruten Finjarn på gitar og vokal er besetningen denne gangen Per Bakkelund (trommer), Tom Arild Anderson, (keyboard,/trekkspill/vokal), Bjørn Jensen (saxofon og kor), Per Fredrik Kjølner (gitar og vokal) og Bjørnar Strøm (bass og kor). 
De sparker friskt i gang med Eigil Bergs rocka hyllest til musikkbransjens bautaer, mens Finjarn annonserer at han har forlatt prærien og kjører Cadillac i Modern Cowboy.  When I Come Home er deilig 70-talls pop, mens de i en oppdatert versjon av Peace Pipe fra filmen The Young Ones tilfredsstiller Stratocaster-fansen. Kjølner leverer en fengende Who's Gonna Want, glitrende 60-talls pop! Slim Harpos Shake Your Hips leveres i et nytt og overraskende arrangement. En låt som til tider kan fremstå noe monoton, river deg her ut av godstolen!  Love Is A Beautiful Thing er en ny vri på en Beatniks’ original fra 1966. Fin koring! I Jimmy Liggins One Sweet Letter går de tilbake til starten av 50-tallet. Benjamin beskriver de som platas mest etniske låt med munnharpe, multi­gitarer og et minneverdig pianobreak. Mektig låt! De rocker svingende James Intvelds Perfect World, og bruker lett karibiske rytmer på den fengende Am I Losing Your Love før Anders Westhagens Another Road tar oss trygt inn i solnedgangen med tre Gretsch gitarer. Imponerende hvor relevant disse karene får det til å låte. 
Norge har alt for få band som klarer å formidle denne typen musikk med røtter fra 50-, 60- og 70-tallet. Denne plata er ikke perfekt, da enk­elte av de 16 låtene kunne ha vært redigert bort, men alle fortjener en sigar for innsatsen! Dansevennlig og lytteverdig!