Dette er en plate som jeg vil kalle øregodt, men denne utgaven av tregreps roots rock’n’roll er uten fnugg av nostalgi. Tekstene er ikke av hjerte/smerte – moon/June-varianten. De har klør og skarpe kanter, slik som de tilsynelatende romantiske balladene fra Appalachene eller cowboysangene til Marty Robbins, high and lonesome-sangen til Ralph Stanley eller moderne folk som er noen av inspirasjonene til fransk-kanadiske Theo Lawrence.
Albumet er hans andre og på denne platen har Lawrence med seg bluesbandet The Possums fra Bordeaux, med Thibault Ripault på gitar, Julien Bouysson – oregl og paino, Bastien Cabezon – trommer og perk, Olivier Viscat – bass-. Makinssey Rosser er med på koringen i studio, som er fordelt mellom Delta Studio i Paris og Soil of the South, Valdosta, Georgia.
Samtlige tolv låter er originalskrevne, en av dem er signert gitarist T. Ripault, og på «Lonely Together» er han kreditert sammen med Lawrence. 
Sauce Piquante assosierer til cajun-mat og slik er også musikken. En rik blanding, også med innslag av cajun og Louisiana swamp pop av type Cookie & the Cupcakes eller Bobby Charles. Theo Lawrence er marinert i sørstatsmusikalske impulser. Åpningssporet «The Worst in Me» åpner i Everly Brothers-aktig stemning med swampy John Fogerty-lyd i gitaren og derfra og ut holder han nivået og sin egen personlige vri på arven fra Creedence, Doug Sahm og Tony Joe White.
Mannen var booket for Bergen Live i slutten av april. Når alt blir normalt igjen i verden får vi ham til Norge. Vi trenger Theo Lawrence.